Jøss, det var vel en noe aggressiv overskrift til meg å være, eller hur? Men ærlig talt, nå begynner jeg å bli lei, skikkelig lei, hva er det folk driver med? Er det plutselig blitt mote å være så “busy”, ha det så jæ…. travelt at man glemmer hvilken koselig tid vi egentlig går inn i? Gjør man seg mye mer interessant kanskje, ved å være så mer travel enn alle andre? Er det perfeksjonismen som tar overhånd, og vips så er disse dagene over og det eneste man sitter igjen med er at stort, PHUUUUU.

Det er jula jeg snakker om! Den deilige førjulstiden og selve jula. Hvorfor har dette plutselig blitt så stressende, og ikke minst masete. Tror jeg hører det hver bidige dag, om hvor slitsomt dette er, er det mulig? Hva er det som er så slitsomt? Julekalenderne til ungene, pakkene, maten, klærne eller all pyntinga? Hvordan har samfunnet blitt? Hvilke barnsdomsminner har dere, gode eller dårlige? Hvis gode, så finn ut hvorfor og kopier de, hvis dårlige så styr unna og gjør det til ditt eget, få det til å funke, kan det være så vanskelig?

Jaja, er det sikkert noen som tenker. Der sitter fru Thorsen på sin høye hest og skal belære oss andre om hvordan ting og tang skal være. Ikke jobber hun for tiden og har derfor all verdens tid til å stelle og ordne til jul. I tillegg har hun kanskje alle de hun er glad i rundt seg, har ikke gått på noen smeller i det siste og lommebuka full av penger, MEN der dere, tar dere grundig feil! Sakens kjerne er at jeg så absolutt har mitt å stri med jeg også, men får ikke gjort noe med det her og nå. Det som er sikkert, er at jeg kan gjøre så godt jeg kan, uten å sjase og mase meg opp. For alle vet, at jul blir det uansett!

Selv forsøker jeg å kopiere mine egne gode barndomsminner, og vet dere hva hovedingrediensen i det er? Nemlig det jeg forsøker å formidle her, å ikke stresse. Kan ikke huske at mammaen min stressa i det hele tatt, og det er akkurat det jeg vil at mine egne unger og de rundt meg også skal få oppleve. Når lille juleaften kommer, så er det absolutt ingenting mer som skal gjøres. Det er forbudt å gå ut dørene for å handle eller ordne ting, da skal alt og alle nytes.

Og hvordan klarer jeg det? Jo, ved å planellegge og ikke minst, ved å legge lista mye lavere enn det samfunnet generelt spyr mot oss. Jeg gidder så absolutt ikke å være den perfekte husmoren som ordner og fikser alt selv. Jeg gjør det jeg orker og kan, resten skipper jeg!

Hvorfor må jeg f.eks. stille med 7 sorter kaker til jul? Hvem har bestemt det? Det er jo ingen som gidder å spise dem allikevel. Enten er de på slankern, har forspist seg på julematen eller så foretrekker folk After Eighten eller chipsen. Akkurat som ungene mine, de kan ikke fordra julekaker, så hvorfor orke? Har som regel bakt kranskekaker og kromkaker tidligere, men tror jeg gjør som i fjor jeg. Kjøper bittelitt på den lokale bakeren. Får det jeg trenger for 100,- spenn, så hvorfor ikke? 

Selvfølgelig baker jeg pepperkaker med minsten, men når hun gir opp etter det første brettet, ja da er vi ferdig. Hvorfor skal jeg stå å bake fem brett til, pynte i timesvis for deretter å kaste omtrent alt igjen etter jul, faderrullan så bortkasta. Vi gjør ikke noe stort nummer ut av det, men lager noen få og pynter de til tusen…er jeg heldig så får jeg kanskje et par til juletreet også.

Disse peppekakehjertene køpte jeg på OBS for 10 år siden. Ja, jeg tuller ikke. De selger dem ennå har jeg sett. Poenget er at jeg gjemmer på dem fra år til år. Putter dem pent inn i papirposer og stuer dem vekk. Har måttet lime pynten/teksten på et par ganger, men synes dem er like fine jeg, og de gjør så absolutt nytta si.

Samme med dette pepperkakehuset. Til for 5 år siden var det kun Bjørn Erik som ville, mannen min altså, men han også ga opp det å stå aleine å lime sammen Rema 1000 sine ferdig flatpakka. Lykken var derfor stor når jeg fikk vite at ei dame her på øya vår bakte på bestilling. Og igjen dere, jeg pakker det inn og tar det frem, år etter år. Det lukter fortsatt nydelig.

Noen synes kanskje dette blir for upersonlig, at det blir “finere” og “koseligere” med egetlagd, og dere “be my guest”. Stå på, lag i vei. Dette fungerer for meg, og gir meg vel så mye julestemning.

Så var det alle disse gavene da. Har folk virkelig råd til å kjøpe alt 14 dager før? Og så klager de etterpå i tillegg, over hvor dyrt alt blir?! Det har i alle fall ikke vi. Man skal da ha til salt i maten på nyåret også. Gavene bruker jeg mange måneder på. Begynner på sommeren, som oftes i ferien. Bruker en liten sum her og en liten sum der. I tillegg handler jeg masse på nettet for å slippe kaoset i butikkene. Må jo selvfølgelig tenke nøye igjennom hva jeg kjøper. Kan f.eks ikke kjøpe klær som kanskje ikke passer og som vedkommende ikke kan bytte. Men det fungerer som bare rakkern!

Juletreet skaffer vi oss så tidlig som mulig og pynter det et par uker før selve juleaften. Hvorfor stresse med det lille juleaften? Det er jo det som pynter opp stua best, så hvorfor ikke ha det i hus så lenge som mulig? Med en daglig dose vann og en dash sitronbrus, så har vi faktisk barnåler igjen på det etter nyttår også.

Skjønner heller ikke hvorfor folk venter til de kommer i desember med å bestille julekortene. Må vel ikke ha snø og nisser fremme for at bildet kan taes? Her hjemme var vi faktisk seine til en forandring og laget de i midten av november. Var heldig og fikk dem uka før desember, med ferdig påtrykt julehilsen på og ferdig avsenderlapp på. Skal ha avgårde 110 stk., men ti og ti holder hver dag. Det viktigste er at de kommer frem til jul. Elsker forresten å sende kort. Selv om det kun er adressen som er selve jobben for meg, så sender jeg hver og enkel en tanke der og da.

Nei, her i huset stresser vi ikke. Julen kommer når den kommer, og det er mange dager igjen. Mille er litt fortvila, litt usikker på om nissen vet at hun ikke skal være hjemme i år, men det ordner seg alltid. Nissen finner nok veien til både store og små uansett.

Jeg synes folk må slutte å se på “hva alle andre” får til og kjører på uten stans og pust i bakken. Selv skal jeg nyte dagene, ta det som det kommer. Håper forresten venninnene mine leser det her, og at vi klarer å enes om en kveld å treffes før jul. Helt utrolig hvor vanskelig det kan være til tider. Jeg nyter å ha vennene mine rundt meg for familien er langt unna, så det må vi få til!

Åhhh, så deilig det var å få skrevet det her. Ble skikkelig rød i kinna. Begynte å bli skikkelig lei av all sutringa rundt meg. Ikke prakk det på meg, det fungerer ikke! Hold stresset deres for dere selv, for jeg vil heller fokusere på det som er viktig ♥

Juleklem fra Nina