For et styr det ble i heimen i går! Den eldste katten vår Lyril på snart 16 år hadde vært borte i to dager, men vi regnet med at hun ville dukke opp ganske snart. Hun er egentlig en katt med faste rutiner, kommer inn om morningen etter å ha rangla ute hele natta, men de siste dagene hadde hun altså ikke vist seg.

Ble derfor ganske så overraska når mellomstemann Pelle ropte på oss fra 2. etasje, og mente han hadde hørt lyden av kattemjau. Først over sofaen og deretter ved pulten hans. Lyril har omtrent ikke styrke når hun gir lyd fra seg, så hun har nok anstrengt seg og fulgt Pelle´s bevegelser og “ropt om hjelp”.

Men så var det å få lokket henne frem og ned da! Jeeeesus for et mas! Fatter i utganspunket ikke hvorfor hun på liv og død var nødt til å forville seg opp der. Lemmen var åpen og stigen nede den kvelden for to dager siden når vi pakka bort julepynten, og da benyttet hun seg altså av sjansen, ut på musejakt. For det skal dere vite, dette må være gatas store skrekk. Aner ikke hvor mange mus hun har fanga og lagt fint i uteskoa til han far. Kry til tusen og klar for masse ros, og DET får hun!

Bjørn Erik og Pelle forsøkte å lokke henne frem der oppe, men hun stakk av og gjemte seg hver bidige gang de var i nærheten av henne. Ikke pokker om hun skulle gjøre det her enkelt!

De ga opp til slutt og la en og en kattematkule nedover hvert stigitrinn. Håpte kanskje på at hun ville klare å klarte ned selv hvis de ikke var der og forstyrret. Hun har jo blitt jaga opp og ned av trærne i hagen i årevis, så hvorfor ikke klare den enkle stigen?

Den planen fungerte ikke! Jeg var altså også nødt til å bidra. Fullstendig kaos på det loftet, men jeg hadde ikke noe valg.

Det tok ikke lange stunden før hun kom luskende. Skrikende og kjælende til tusen. Hjeeeeeeeelp meg!

Lot henne “kjefte” litt og roe seg ned før jeg forsøkte å bære henne ned. Men neida, det kom ikke på tale! For en catfight! Tviholdt på henne, kunne jo ikke la henne slippe unna igjen, men hun skulle ikke gjennom den takluka. Helt utrolig for en refleks det er på de dyra. Uansett hvordan jeg forsøkte å få henne ned øverste trinnet, hang en pote igjen på kanten. Ble helt stressa og alle fem spisse kanter var i beredskap, både beina og tenna. Pelle kom meg til unnsetning til slutt, og fikk stabla en haug med puter neders på gulvet. For det var ikke tale om at han turde å klatre opp til det morderiske vesenet og ta henne i mot.

Ned kom hun i alle fall til slutt. Jeg vant! Ved å manøvrere henne i en kjapp ninja-bevegelse uten potehekting, klarte jeg å kaste henne ned hvor hun landet mykt og godt på alle hjerteputene til Mille. Holdt på å få klort vekk en pupp i samme slengen, men håper merkene etter henne forsvinner etterhvert. Phuuuuu!

Nå har vi ifyrt i peisen og jeg tror det er ei som ikke har tenkt å røre seg fra kurven sin i dag. Lykkelig, fornøyd og mett igjen ♥

Klem Nina

#Katt #Kjæledyr