I dag har vi tørket støv av tandemsykkelen, og vært på skikkelig rundtur på øya vår. Det var faktisk så moro at jeg helt glemte å sjekke strømnivået til slutt, men vi akkurat rakk hjem før det var tomt.
For denne herligheten av en sykkel går altså på strøm og det er gudskjelov bare den som sitter bak som kan styre og hente inn el-hjelp. Snuppeline er uansett kjempeflink til å hjelpe til å tråkke og jeg merker stor forskjell i år i forhold til i fjor. Da likte hun best å skravle og la beina hvile. Nå må jeg derimot stoppe henne fra å tråkke i nedoverbakkene, for så forferdelig fort bør det jo ikke gå, synes jeg.
Sykkelen kan fåes med et hjul bak i stedet for to som vi har valgt. Vi trengte den stødigst mulig, og vi synes det er kjekt å bare kunne gå i fra den uten å lene den opp til noe. Det skal forresten sabla mye til før den velter, det har aldri skjedd oss selv om jeg må innrømme at vi har vært litt på avveie.
Jeg trodde jeg skulle få plass til den gamle sykkelkurven min foran, så Pippi kunne ha kost seg der, men den passet ikke. Jeg drar derimot sjeldent på tur uten henne, så da ble det veske, selv om jeg nekter for at jeg har typisk “veskehund”…
En frisk fin jentetur ble det. To ganger rundt hele Hundvåg. Jeg setter altså så utrolig stor pris på dette hjelpemiddelet. Det gjør det mulig for vår muskelsvake Mille-mor å delta på noe kjempekjekt i sammen med meg eller Bjørn Erik.
Nå skal vi snart dra å hente Dennis som har vært hos kjæresten sin i Oslo.
Har dere gjort noe kjekt i dag da?
Klem Nina
#sotos #sotossyndrome #tandemsykkel #sykkeltur
