I dag går tankene mine til en helt…

Kjære dere.

Det er 8. mai, og tankene mine går til mitt store forbilde og helt, Gunnar Madsen, min kjære bestefar.

Jeg skulle gjort mye for å ha vært med han for 69 år siden, da de tyske militærstyrkene kapitulerte. Han pustet nok lettet ut sammen med resten av Norges befolkning, men mest med alle de andre overlevende i motstandsbevegelsen.

Han var ikke den mest snakkesalige mannen, han var en rolig og beskjeden mann, men noe fikk jeg da dratt ut av han før han døde for 15 år siden. Han jobbet for “Hjemmefronten” som bestod av både organiserte og uorganiserte patrioter, men ingen i familien visste noe som helst. Den hemmeligheten holdt han for seg selv helt til krigen var over, og godt var det. Tør ikke å tenke på hva bestemor hadde gjort, hvis hun hadde visst hva han holdt på med i det stille.

Han fortalte meg at han hjalp til med å smugle folk over svenskegrensa. Da tok han med seg sin eldste datter, min tante Eva, som den gang bare var en liten jentunge. Bestefar elsket å gå lange turer, og det var det de offisielt skulle. På disse organiserte turene, møtte de desperate folk, som måtte ha hjelp omgående. Da forsvant det gjerne klær og andre ting fra hjemmet. De bare “mista” det.  Stakkars lille Eva forstod ikke hvorfor hun plutselig måtte gi fra seg skoene sine til vilt fremmende, noen bestefar akkurat hadde møtt. Bestemor som virkelig var ei dame full av krutt, ble jo så eltrande forbanna, men bestefar klarte alltid å sno seg unna.

Min kjære bestemor må jo ha vært litt naiv også da. Da hun fikk beskjed om å farge hundrevis av “sykkelsetetrekk”, skjønte hun ingen verdens ting. Bestefar holdt på å få dånedippen, når han kom hjem og så alle sammen hengende til tørk i bakgården. For dette var pistolhylstre og ikke sykkelsetetrekk! Å henge de opp i bakgården på Torshov midt i Oslo, var vel ikke verdens smarteste ting å gjøre, men det visste jo ikke min kjære bestemor. Bestefar klarte å ro denne hendelsen også i land…han var heldig ♥

Lurer på hvordan jeg selv hadde reagert hvis landet vårt plutselig hadde blitt okkupert av fremmende. Hadde jeg vært like tøff, like patriotisk?

Jeg er i alle fall stolt av bestefaren min og synes både han og bestemor fortjener å komme frem i lyset i dag. Selv om min kjære bestemor ikke direkte visste at hun var med på.

Savner dere ♥

Nina

4 kommentarer
    1. Det var noen flotte mennesker. Gunnar fortalte litt fra krigen. Det han gjorde står det stor respekt av. Ivar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg