Råskapen finnes overalt, og dessverre måtte vi oppleve den!

Den siste kvelden i København med jentene, hendte det noe…

Vi endte plutselig midt oppi en brutal slåsskamp, hvor vi valgte å ringe politiet og vise bildemateriale vi hadde tatt før det smalt. Ikke i vår villeste fantasi hadde jeg trodd at noe slikt kunne skje, og må innrømme at dette er noe av det verste jeg har vært med på i hele mitt liv.

Like ved der vi bodde, på Islands Brygge, ekskalerte det seg et raveparty utover de siste 36 timene. Relativt voksne folk hadde samlet seg på gressplenen, med DJ og egen bar og det hele foreløp seg rolig i kontrolerte former. Trodde vi… Noen av oss reagerte sterkt på at det var en gjeng på 12-15 unggutter fra 10-16 år blant dem. Det er greit at danskene er mer liberale enn oss, men å feste med barn ble noe drøyt for oss. Ganske forkastelig egentlig, og det tok litt tid før vi egentlig skjønte hvorfor de var der.

De stjal! De byttet på å menge seg med de som lå å sov eller som danset i trance og ikke var helt til stede. Jeg ble plutselig gjort oppmerksom på at barna hadde et samlingspunkt like ved siden av selve festen, og der triumferte de i lykkerus over alt de hadde knabba. Penger fra lommebøker ble dratt frem, mobiler og et kamera var noe av det vi så. Akkurat når vi fant ut av dette, smalt det. Noen tok guttene på fersken og forsøkte å stille dem til veggs. Herregud, så fort og brutalt det hele plutselig ble. Damer ble slått til, flasker ble kasta mot hoder og jeg skal love dere at denne dama løp, når hun så at en av drittungene dro fram kniv. Jeg ble livredd, og forsøkte å komme meg vekk i en fei. Det siste jeg så var 6-7 gutter leende mens de sparket og hoppet på en av festdeltagerne som allerede lå nede. De skamlo, mens de flokkangrep en etter en, fyfader så stygt, kvalmt!

Etter å ha lagt bak seg en slagmark, stakk guttene i to ventende flunka nye biler. En av oss tok nummeret på den ene bilen, og ringte politiet. Vi ble bedt om å vente til de kom. Mine signalrosa tresko og rosa hår var signalementet på at de skulle klare å finne oss. Vi stod da et godt stykke unna hele hendelsen, for ikke pokker om jeg skulle tilbake dit. Noen av jentene hadde sett skadene unguttene hadde påført noen av dem, og slikt vil ikke jeg ha på netthinna mi. 

Politiet kom, og vi viste dem videoene og bildene våre, og tenk, de visste med en gang hvem guttene var! På stotrende engelsk fikk vi forklart alt som hadde skjedd og den danske jentegjengen som også hadde unnsluppet med oss, forklarte akkurat den samme.

Det var helt grusomt at vi skulle oppleve noe sånt den siste kvelden i sammen. Det tok helt knockout på oss, og den planlagte middagen i byen, kunne vi bare glemme. Vi tok heller med oss noe takeaway hjem og snakket ut om det. Nå håper vi virkelig at vi hjalp til å fakke kjeltringene og at de får svi for det de gjorde.

Dagen etterpå skulle vi hjem, og det var med klump i magen at flotte Islands brygge skulle etterlates med disse vonde minnen. Derfor bestemte vi oss, vi fem som skulle reise sist, å dra tilbake. Det angrer jeg ikke på, for tro det eller ei, vi klarte å finne roen igjen. Vi bestilte deilig mat og nøt de siste timene i sola. Danmark, og Islands brygge er fortsatt noe av det koseligeste vi vet om ♥










Måtte vente noen dager med å dele dette med dere. Råskapen finnes overalt, men å oppleve det så til de grader, unner jeg ingen! Jeg ber til høyere makter om at det gikk bra med de innvolverte, og at drittungene får som fortjent.

Nei, nå har Pelle kommet hjem etter å hatt en tentamen så nå skal Tonje og jeg gå å handle. Vi skal lage løksuppe og kjøpe inn salat. Etter alle Marianne-dropsene i går, trenger jeg renselse.

Skrives senrere, klem Nina

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg