God morgen ♥

Ja, nå sitter jeg og venter på at snuppeline skal banke på og komme som en lerke inn dørene her. Vi har nemlig en avtale om at hun har lov til å komme ned til oss etter klokken ni om morningen. Nå er altså klokka nærmere halv tolv, og ingen Mille-mor er å se ennå. Regner med at hun fortsatt ligger utslått etter den lange dagen på sykkelen rundt øya i går.

Vi pakket med oss badetøyet og dro tvers over ødemarken på firehjulingen. Vel, nå skal jeg ikke overdrive, for nå hørtes det nesten ut som om vi tok strake veien uten om veiene, men det gjorde vi selvfølgelig ikke. For det er jo veier her, men guriland man må følge med på hvor man kjører. For hullene i asfalten er enorme! Man må kjøre i sikksakk og jeg er sjeleglad for at jeg har firehjulingen. At veiene er farlige vitner alle de små templene i veikanten om. De er satt opp på steder hvor folk har omkommet. Det er ofte et bilde av vedkommende inni, lys og gjerne en flaske med ouzo. Familie og venner stopper opp her og minner offeret ved å ta seg en dram…Vi kjører i alle fall forsiktig, og slipper alle som kommer i vår vei forbi. For det går ikke fort, max 40 km, men det er ytterst sjeldent.

Gårsdagen var uansett amazing! Den siste lange biten inn mot den lille fiskelandsbyen Perdika går rett inn i minneboka. Vi snakker om vind i håret, sjølukt og syngende snuppeline i øret. Som perler på en snor dukket det opp små badestrender i hver bidige bukt. Ble ekstra glad over å se to gamle frodige damer, men verdens største blomsterhatter på, stående i vannet ene og alene mens skravla gikk i hundre. For et deilig liv!

Vi stoppet som sagt opp i Perdika og spiste frokostlunsj. Satt under et gedigent seiltak, i skikkelig gjennomtrekk, noe som var helt nydelig i varmen. Kunne blitt der en evighet, men noen hadde veldig lyst til å bade. Klima Beach ligger bare et par kilometer unna, så etter å ha kjøpt opp hele slikkepinn-lageret til damen på hjørnet, gikk turen videre dit. Her slo vi i hjel et par-tre timer i kjent Thorsen stil.

Vakre Perdika…

Må bare få nevne at slike dager som i går gir en det lille ekstra kicket. For en motivasjon!  Det gir meg en enorm livsglede ♥ Er så glad for at jeg våger å putre rundt her nede på denne doningen, for det gjør alt så mye enklere. 

Var nødt til å gå ut på det lille “kontoret” mitt nå å få lastet opp bloggen, og da møtte jeg solskinnsjenta vår. Nå regner jeg med at hun er ferdig med å dryppe ørene sine, så da er det bare å få med seg pikkpakket og kommet seg ned på stranda for sein frokost.

Ønsker dere alle en finfin onsdag!

Klem Nina