Uff og dobbel uff, for en jævla kald overskrift på bloggen i dag, men det er dessverre akkurat sånn jeg føler det.
Jeg aner ikke hvor mange forespørsler jeg fikk, hvor jeg ble bedt om å delta på minnestunden til hunden som ble skutt her forleden, og jeg tenker med meg selv når er egentlig nok nok?! Gikk akkurat morgenturen med min egen lille hjerteknuser og merket jeg ble mer og mer hissig over alt mediaoppstyret denne saken har fått. Herrejemeni som folk engasjerer seg, for noen diskusjoner!
En av mine viktigste leveregler er følgende:” Det er alltid tre sider av en sak”. Eller egentlig fire. 1. Den ene partens historie, 2. Den andre partens historie og den viktigste 3. Sannheten. Hvis man i tillegg supplerer med litt sunn fornuft, ja da er man ganske godt rusta til å delta i slike diskusjoner. Men gidder man egentlig det, er det verdt det?
Prominente folk hoster opp google fakta og drar inn lovverket, og taler bikkja´s sak og det er da man mister meg litt. For i løpet av få minutter har vedkommende fått utallige kommentarer og det tar ikke lang tid før man har dratt inn politikk, religion og andre store verdensproblemer. Uansett hvilken leir man står i blir synspunkter og argumenter overanalysert og plukka i biter, eller som en nylig skrev “man blir hakka ihjel”.
Så hva gjør man da, jo som folk flest, man slutter dessverre å engasjere seg, i hvert fall offentlig. For uansett hva man forsøker å få sagt, så er det alltid en som mener noe annet, og som har mer “ork” enn deg til å la ballen rulle i det uendelige.
Hva føler jeg egentlig i denne saken? Akkurat nå så føler jeg mest irritasjon over mediafokuset dette har fått, og det blir jo så feil. Som hundeeier burde jeg selvfølgelig talt hundeeiers sak, men jeg klarer det bare ikke. For jeg spyr av hvor langt dette har gått, jeg blir uengasjert. Sammenlign meg gjerne med oksen Ferdinand som heller ville sitte å lukte på “blommorna” i stedet for å sloss. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men rett og slett fordi nok er nok!
Nina
På en måte enig med deg. Kjenner vi egentlig til hele historien? Trenger slike ting å få sååå mye oppmerksomhet?
Men dette er det ikke mange som “tør” snakke høyt om… Vi tier heller. Tøft av deg å lage et innlegg om dette.
Klem fra Linus
Enig med deg Nina! Sørgelig trist at hunden ble skutt! Men minnemarkering for en hund??? Over tusen møtte? Det går over alle støvleskaft! Sier bare en ting: Vi har det vanvittig godt i Norge!!!!
Klarer ikke engasjere deg? Allikevel engasjerer du deg nok til å lage ett blogginnlegg om denne saken PLUSS du lager mer media styr utav det. Neste gang du er lei av for mye media oppstyr så kan du droppe å lage enda mer med å skrive det på bloggen!
Eg tror ikke saken(altså minnemarkeringen) handla bare om denne hunden, tror alle hunde eiere ble litt truffet der på mange måter, og man kan ikke si at det er ikke likt når det menneske dør(som jeg leste i en avis)..
Eg kan si at for meg er hunden det eneste barnet jeg har, og det er min jobb å sørge for at han har det bra her i verden.
Eg har ikke giddet å lese så mye om Tønes, og er enig i at denne saken har to sider som jeg ikke har tenkt å sette meg inni. Helt klart er det tragisk og trist og burde ikke ha skjedd.
Personlig så skal vi unngå Hellestø fra nå av av respekt for bonden og av frykt at noe slikt kan skje igjen.
Navn: Hei anonym!
Nå er faktisk dette et valg jeg tok på bakgrunn av at jeg synes dette tar alt for mye plass i media. Det har blitt et rikmannsproblem at vi diskuterer alt mellom himmel og jord med store bokstaver og utropstegn. Det verste er at mange ikke lenger har dybdesyn nok til å klare å se at folk mener forskjellig. Man går på personangrep, slår under beltet, samtid som man gjemmer man seg anonym bak en PC skjerm, for da er alt lov.
Tiina: Dette er bare trist, og jeg begynner å bli så møkka lei hele greia. Det har nesten blitt en konkurranse om hvem som har størst hjertet, hvem som sypatiserer mest, hvem som holder ut lengst i debattene ved å bruke de sterkeste ordene. Selve kjernen i saken blir jo kvelt, særlig når folk krangler så busta fyker.
Jeg ble like sjokkert når jeg så bildene av den døde hunden, men når jeg fikk trøkt opp i trynet samme situasjonsbilde fra fire forksjellige aviser, jo mer blod jo bedre, da ble det noe usmakelig for min del. Samtid haglet det inn drapstrusler og uthenginger av mannen som skjøt, uten å få vite hans side av saken. Hvilken rett har vi til å dømme når vi ikke vet hele historien? Ola-nordmann utnevner seg selv til bøddel, er det ok?
Jeg har selv hund som aldri går i bånd, fordi jeg har jobbet hele livet hennes med lydiget. Om jeg stoler 100% på at hun ikke stikker av en dag? Absolutt ikke, og hvems ansvar er det da, kun mitt, ene og alene. Det må jeg alltid ha i bakhodet…
Er så enig med deg Nina – sjekk NRK kronikken i dag, den var veldg bra skrevet.