Jeg vet ikke om noen av dere har klart å lese mellom linjene de siste dagene, at jeg er bittelitt ute av kurs, rett og slett fordi jeg savner Bjørn Erik noe helt forferdelig. Jeg aner ikke hva som skjer med meg, men det kan ha noe med at vi har hatt en så fantastisk sommer i sammen, levd så tett på hverandre at når han da reiser vekk i tre uker, blir tomrommet etter han enormt.

Uff, dette høres sikkert veldig sytete og klissete ut, men bær over med meg er dere snille. For han er min aller beste venn, verdens snilleste og i mine øyne også “so good looking”. Når han i tillegg trøster meg i telefon ved å si jeg ikke skal være lei meg men heller kjenne etter på følelsen av å være elsket, er det ikke rart at jeg falt pladask for denne fine brumlebassen.

For det er godt å være elsket, og ikke minst er det godt å få lov å elske noen tilbake. Om få år har år har vi stått ved hverandres side i tre tiår, og forholdet vårt virker sterkere enn på lenge. Vi har blitt voksne i sammen, skapt noe solid og dønn ekte, og ikke minst så føler jeg vi har ført gode familieverdier videre til våre kjære.

Det har pinamegdø ikke alltid vært like lett, vi har hatt nok å stri med, men så lenge vi har klart å jobbe mot felles mål, har vi alltid klart å stable oss på beina igjen. Vi tror på det samme, vi engasjerer oss og snakker samme språk, og det er nok disse faktorene som har bygd oss opp til det vi er i dag. 

Jeg er så stolt av mannen min, rett og slett fordi han bryr seg. Bryr seg om fellesskapet i samfunnet vårt, stiller opp og taler folks sak. Han er aldri redd for å ta en fight for rettferdigheten og bare det gjør han jo enda mer superflott synes jeg. Det er lett å elske han. 

Så når Bjørn Erik sitter langt ute i havet og ikke vet sine arme råd, sier han noe så enkelt som at jeg skal kjenne på det at jeg er elsket. Det er ikke mer som skal til for at denne dama tørker tårene og tar seg sammen. For jeg er heldig, jeg er så utrolig velsigna som får lov til å gå gjennom livet med denne lykkefølelsen. Bjørn Erik er bare et par uker unna, det er ikke mange dagene til vi klemmes igjen. Så jeg lover å putte vekk fortvilelsen og heller hente fram smilet.

Guriland, er det mulig å tyte sånn da? Ja, i dag var det det, men nå er jeg ferdigtyta!

Ønsker dere alle en fantastico dag, nyt den ♥

Klem Nina