Alle må trå til for at Mille skal ha det bra!

God morgen, kjære lesere!

I dag surrer tankene mine rundt det som opptar meg mest for tiden, nemlig sosialiseringen av Mille. Det sårer et mammahjerte å se at hun ikke klarer å knytte sterkere bånd til jevnaldrende, og det bekymrer meg mer og mer at det ser ut som hun kommer til å møte framtiden nokså ensomt.

I går bomma Bjørn Erik og jeg skikkelig på timeplanen. Dukka opp på skolen til Mille i kvellinga, for vi trodde det var dagen for foreldremøte. For noen surrehuer! Jeg var nokså stressa i utgangspunktet, for jeg hadde avtalt med læreren til Mille at jeg skulle snakke foran alle foreldrene om utfordringene vi står ovenfor. For det er ikke greit at Mille ikke har faste venninner utenfor skoletiden, men det er gjerne ikke så enkelt å få gjort noe med det heller…

For den skjønne jentungen vår skjønner ikke helt venninnekodene. Hun forstår ikke helt hva som gir henne pluss og minus poeng blant jentene. Eller, vi har snakket om det utallige ganger, og hun svarer riktig og vet hva som er best, men hun klarer ikke alltid å leve opp til det. Selvfølgelig vet hun at det ikke er lurt å bære og klemme på alle i ett sett, tvinge i gjennom viljen sin eller skrike og skråle, men det er ikke så lett å la være. Impulsiviteten tar overhånd, utålmodigheten råder og avstanden til de andre vokser.

Men man kan ikke tvinge barn til å like hverandre, man kan ikke tvinge de til å være i sammen, men man kan snakke åpent om utfordringene Mille har i hverdagen, og prøve å få alle til å forstå. For det er ikke kjekt å møte framtiden uten en bestevenninne. Jeg som mamma blir nå kaldt “min aller beste venn” av Mille, og det er faktisk ikke greit, men hva kan jeg gjøre? Selvfølgelig er jeg bestevenn!

Nå må dere ikke misforstå meg, for Mille har det fint på skolen sin i dag. Hun stortrives og er smørblid hver bidige dag hun skal dit. Sånn skal det fortsette å være, og alle rundt henne må trå til for at dette skal vedvare. Timene på skolen er omtrent det eneste sosiale nettverket hun har, og det vil jeg at foreldrene skal snakke med ungene sine om. Jeg vil at ungene skal vite hvor viktig dette er for Mille. Mille må få lov å fortsette å være seg selv, fortsette å føle at det er trygt å være Mille på godt og vondt.

Hun skal få lov å synes at Kaptein Sabeltann er den kuleste mannen på jord, uten å være redd for at noen skal le av henne, men da trenger vi hjelp. Hjelp til å få ungene til å forstå at ingen, absolutt ingen får lov til å hakke på henne. For Mille har begynt så smått å føle litt ubehag rundt dette. Noen av navnene til guttene gjentas og det er ikke greit. Men hvis de får vite at Mille nå har begynt å bli redd for at noen skal le av henne, erte henne fordi hun ikke er om alle andre, så kanskje de lar henne være? 


Å gå på skolen er fortsatt kjekt. Det er det eneste sosiale jenta vår har, og derfor skal alle rundt henne sørge for at hun har det bra der. Hvis noen ikke finner kjemien med henne, og det er fullt forståelig, så skal de la henne være i fred. Være i fred så hun kan nyte dagene og være like blid når hun kommer hjem igjen også ♥

Klem Nina

 

#sotos #sotossyndrome

6 kommentarer
    1. Håper dette løser seg med skolen og at foreldrene snakker med barna sine om henne, på en positiv måte vel og merke. Ingen vil at barna skal ha vondt på skolen og det må være rom & plass til alle der, uten at en skal koble inn ene instansen etter den andre.
      Håper snuppa får en flott dag på skolen i dag 🙂
      Klem

    2. Huff kor vondt.. Fint at du deler Nina. Fint st foreldre som er på andre skular også forstår dette.. Er ikkje lett å vere litt annleis.. Same kva måte.. Viktig at foreldre snakkar med barna sine om inkludering. Kva det betyr å ta vare på kvarandre, korleis ein kan leike saman, finne plass til kvarandre i leiker med alle eigenskapar ein har, like og ulike.. Er det lov å dele på Facebook..?

    3. karenmarenmette: ja, dette er ikke lett. Så hun var lei seg i sommer, kjedet seg innimellom. Lyspunktet kom over anskaffelse av en undulat…
      Men når det er sagt så tror vi hun er et lykkelig barn i sin ensomhet. Hun klager ikke så mye, er stort sett blid. Men jeg tenker på fremtiden. Sier til Bjørn Erik at vi må holde oss sunne og friske lenge, fordi hun kanskje blir avhengig av å ha oss hos seg. Samtidig jobber vi med noe hun kan holde på med i fritiden, tror det blir viktigere og viktigere.
      Ja, det er lov å dele <3

    4. Hei 🙂
      Nydelige jenta dokk har!
      Har de vennegruppe-ordning i klassen hennes? Det har fungert supert på skolen til dattera vår. Klassen deles opp i grupper på 4-5 elever. Disse elevene går på besøk til hverandre en gang i mnd. og er sammen i et par timer. Trenger ikke være noe voldsomme greier så det blir stress i en ellers travel nok hverdag. Vi rullet marsipankuler siden det var desember når det var vår tur. Målet med dette er og bli kjent utenom skolen. Komme hjem til hverandre. Det blir vanskeligere å mobbe en man har vært hjemme og hatt det kjekt hos 🙂
      Håper alt ordner seg for dere 🙂

    5. Kjære dere, dokker e så gode å dokker tar ein kamp så ikje e lette men så e såååååå viktige! Alt handle om at ADLE må ta ansvar for at me har gode holdninger te det å vær annerledes enn “de fleste”. Det må ver på agendaen å aldri sleppas. Foreldrene e viktige å jobba med i så måte, det e der holdningane skapes! Stå på, gode klemmmm <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg