God morgen kjære dere.

Det er veldig vanskelig å riste av seg de vonde tankene som tynget meg i går. Det å vite at en familie nå skal gå videre i livet uten sin kjære, er ufattelig trist. Her sitter jeg i min egne ganske så problemfrie hverdag, og det føles veldig urettferdig ovenfor de som må kjempe videre. 

For meg som blogger 1-2 innlegg daglig, som har faste lesere hver bidige dag som venter på noe nytt fra hun Sprell Levende, er det vanskelig å komme tilbake på track igjen. Jeg deler stort sett små hverdagsgleder og tips, men må nok bli flinkere til å takle de mer alvorligere temaene uten å havne helt i kjelleren. For jeg har jo lenge ønsket å dele mer av meg selv. Være både mer sårbar og ikke minst tøffere. Tørre å ta opp mer brennhete temaer, tåle å møte motgang men samtidig stå rakrygget og stå på mitt.

Jeg må med andre ord gi meg selv et løfte om å tenke mer ut av boksen. Jeg må tåle at alle ikke alltid er enige med meg, at vi får enes om å være uenig. Kanskje mister jeg noen rundt meg på min vei, men da var det vel ikke meningen at det skulle være oss for alltid da. 


Da skal bli godt å komme seg ut blant venner i dag. Samtidig regner jeg med at Bjørn Erik snart er på vei hjem fra jobbseminar og også blir å treffe i byen seinere. Jeg er heldig, jeg er takknemlig som har mine rundt meg ♥

Ønsker dere alle en god tordag, klem Nina

 

  • Skrevet: 16.10.2014  •  Kl: 08:37  •  Kategori: Alvorspreik  •  Kommentarer: 3

Navn

Skrevet: 16.10.2014  •  Kl.11:15
❤️

Ida

Skrevet: 16.10.2014  •  Kl.20:06
Det er mye bedre og føle mye❤️ Enn og ikke føle noe!!!

Nina

Skrevet: 16.10.2014  •  Kl.23:22
Jeg har omsider lært meg å takle dette med å si NEI til noe jeg ikke har lyst til å gjøre UTEN å få dårlig samvittighet, rett og slett en bragd for meg det. ALLTID vært et ja-menneske og er blitt brukt som "avfallsdunk" og støttespiller for venner i mange mange år. Tror det kommer av at jeg selv har vært åpen med mine egne problemer, fikk diagnosen bipolar lidelse etter en heftig skilsmissen som jeg opplevde som et stor svik. Tok to år før denne diagnosen ble stilt og før det var jo som regel veldig deprimert. Jeg har aldri sett på det som en skam og derfor vært åpen som sagt.

Jeg har også tatt tak i dette med å kutte ut venninner/venner som tapper meg for energi, var ærlig og sa hvorfor jeg ikke lenger ønsket å ha kontakt, at det faktisk ikke var bra for meg og at jeg fra nå av skulle begynne å tenke på meg selv for første gang i mitt liv.

Har faktisk fått et nytt og godt liv etter dette og for meg er det nå en selvfølge at vi faktisk blir enige om at vi er uenige.

Klem fra meg til deg


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien
hits