God morgen kjære lørdagslesere.

I dag blir det hektisk. Spennende og kjekke ting i vente for både store og små. Dog må jeg skilles fra min lille snuppeline noen timer, men guriland som hun gleder seg til sin del av dagen. Hun skal på lyktvandring langs Dalsnuten med venninnen min Kirsten, noe som ble en stor suksess sist vi deltok. Kjempekjekt, les gjerne om det her.

Må nesten få komme tilbake til dere seinere med alt som skjer i dag, men gårsdagens sprell kan jeg jo dele med dere. For da var det som alle vet, selveste Halloween. Den feiringen har så absolutt kommet for og bli, og jeg synes det er på tide at alle nølere og motstanderne av denne amerikanskimporterte markeringen, snart slipper taket og er med på moroa. For nådagens generasjon kommer garantert til å videreføre dette, så vær heller raus og vær med i steden for å stritte i mot.

Vi bor i et strøk, i enden av ei gate som kalles "engelsk-gata" eller før tror jeg de kalte område for "Nato-landsbyen". Husene ble bygd for amerikanere som tjenestegjorde på Natobasen her i Stavanger. Med dem oppstod det en enorm glede av å få feire Halloween på skikkelig amerikansk vis, og alle nabolagene tok raskt etter. Alle våre tre unger har blitt hausa opp av Bjørn Erik og meg til å elske denne tradisjonen, og i går var det altså Mille sin store dag. Synes egentlig litt synd på henne et øyeblikk, for hun gledet seg nemlig så mye at hun til slutt fikk store mageproblemer. For selv om hun snart fyller ni år, er dette fortsatt veldig skummelt.

For det som skjer denne kvelden, er uforutsigbart. Et Sotosbarn føler ofte usikkerhet rundt ting som ikke er kontrolerbart, så dette er en stor prøvelse. Inntrykkene blir mange og veldig ofte tenker ikke Mille rasjonelt. Mørket, lydene og maskene er og blir skummelt og når naboene i tillegg legger inn blinkelys på utelampene når vi ringer på samt plasserer en mann i søppelkassa som spretter opp og og brøler når vi går forbi, ja da var det nesten så den lille snuppa vår ville gå hjem. Men ved å love å kun ringe på de husene som så "snille" ut på veien hjemover igjen, klarte hun å gå runden i nesten en time. Vel, innenfor dørene igjen, hoppet hun i været over alle inntrykkene og konkluderte med at kvelden på nesten en time hadde vært den beste i hele hennes liv!

Hjertesukk, så herlig den jentungen vår er. Så lett å glede. De fleste andre går med venninner og koser seg glugg i hjel, mens snuppa vår nøyer seg med å gå å leie mammaen sin i hånda. Med sommerfugler i magen hele uken, har hun geldet seg til dette. Hun har leita etter det perfekte kostymet i fire stappfulle esker etter brødrene sine, og planlagt alt ned til minste detalj. Vært en flittig hjelper med å pynte opp inngangspartiet sammen med meg og jeg tror faktisk hun var den aller første ungen i gata som begynte å gå runden.

Lenge leve Halloweenfeireingen, for den betyr faktisk veldig mye for mange!

3 kg karameller holdt i år også.


Her ble vi bedt om å komme inn, men snuppeline bråstoppa før hun gikk over terskelen. Ikke pokker om hun skulle inn de dørene.




Mille er en flittig Aftenposten Junior leser, og når Halloween er førstesides stoff også her, ja da er det stort. 

"Engelsk-gata" fyrer opp bål og lager god stemning.


Med en slik storfangst var vi nødt til å legge vekk litt.



En fornøyd liten frøken. Hjertet mitt ♥

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag!

Klem Nina











 

  • Skrevet: 01.11.2014  •  Kl: 09:59  •  Kategori: Festligheter  •  Kommentarer: 0


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien
hits