Come to me, baby! Drømmemannen!

God søndag dere!

Dere kan tro det var koselig å våkne opp i morges. Tonje har sovet over og nede på sofaen fant vi Dennis også. Han er på besøk igjen for å jobbe litt og også få med seg julebordet som var i går. Det øsepøser utenfor, men vi har tent alt av stearinlys og laget deilig fellesfrokost. Kan ikke klage da.

Mille fikk et av sine største ønsker oppfyllt på fredag. Det er jo litt rart for oss foreldre når minstejenta plutselig får idoler og går helt av skaftet når de endelig får oppleve dem. Isak Elliot spilte her i Stavanger og pappaen har stått på hodet for å få tak i supre billetter som hun fikk til bursdagen sin.

Vi var ute i god tid i forveien, for ikke pokker om jeg orket maset og stresset hennes her hjemme. Mille var altså så elektrisk, så i ekstase at det var bare å komme seg av gårde. Det var tydelig ikke bare vi som tenkte den tanken, for når dørene åpnet var det allerede lange køer foran inngangen.

“Åhhh, nå gleder jeg meg til drømmemannen min kommer, mamma!” What?! Synes vel egentlig det var noe sterke ord fra en niåring, men, men. “Come to me baby! I love you, Elliot! Love me!”, var gloser som gikk igjen hele kvelden, og jeg lot henne kjøre på. For selv om Mille er ei gla´jente av natur, var det så utrolig herlig å få oppleve denne siden av henne også. Så engasjert! Jentungen ga alt og avsluttet kvelden med strofen vi har hørt henne si så mange ganger: “Dette har vært den beste dagen i hele mitt liv”. Hjertesukk ♥

Det var grusomt å se kaoset foran scenen. Selv om det er tolv års grense for å ha ståbilletter, synes jeg mange var alt for små til dette. Det var til tider panikk blant jentene som ikke fikk puste og som måtte reddes. De gråt noe helt forferdelig, og jeg fikk altså så vondt av dem. Mille og jeg ble enige om at det er maaaaange år til hun eventuelt får lov til å ferdes på konserter uten meg.