Nå kan dere tro jeg er langt inni drømmeland. Jeg har nemlig begynt å sette meg inn i julepresangen jeg fikk av min kjære Bjørn Erik. En Veho maskin som gjør gamle lysbilder og negativer om til digitale bilder. WOW, fyttikatta så moro!
For på loftet har jeg en stor bærepose stappfull av lysbilder. De fleste er nok fra 70 tallet, men jeg ser det er noen nyere også. Kvaliteten er så som så, men jeg klarer allikevel å hente de fram her og redigere lysstyrken litt på dem. Med litt fantasi ser man sånn nogenlunde hva det er.
Dette kommer jeg til å bruke mye tid på fremover. Dette er minner fra livet jeg ikke har sett på 35-40 år. Omtrent alt har gått i glemmeboka, men nå skal de opp og frem. Derfor må dere bære over med meg hvis det blir mye “good old times”. For jeg kommer selvfølgelig til å dele masse med dere her.
Disse årene er grunnlaget, fundamentet for den jeg har blitt i dag. Arbeiderklasse jenta, som vokste opp som enebarn. Først midt i byen på Torshov og deretter flyttet vi videre til Vestli, en av Oslo sine største bydeler. Jeg kjenner at tiden og folka jeg møtte underveis, har fått en stor plass i hjertet mitt.
En liten “sneak peek”…
Aner ikke hvor mange somre som har gått med på å seile, men det ble en del.
Årene i Vestli skolekorps står høyt oppe på “beste årene i mitt liv” lista.
Hest var best, også den gangen.
Det glade 80-tall. Min aller første bil. Mazda 323, gul men deretter ble den lilla så klart.
Tiden flyr nå man først setter seg ned og begynner å leite etter gamle skatter.
Klem Nina
#veho ##lysbilder #gamledager #godeminner