hits
Headerbilde

Denne dagen har jeg venta lenge på!

God kveld.

Det å få barn er for mange noe av det største og beste med selve livet, men med disse barna følger det med noe jeg gjerne skulle vært foruten, nemlig BEKYMRINGER.

Jeg og en av gutta mine hadde en "big fight" for drøyt et år siden. Han forstod nemlig ikke hvorfor jeg hadde så strenge regler i forholdt til innetider og meldeplikt. Han fattet ikke hvorfor jeg var så bekymra hele tiden, hvorfor jeg konstant ville vite hvor han var og med hvem. Det var en tøff periode og vi klarte sjeldent å enes.

En god venninne av meg forklarte det veldig enkelt. Vi eier alle våre egne bekymringer og følelsene knyttet til dem. De kan ingen ta i fra oss. Vi vil alltid være bekymra for våre barn, men selve bekymringen vil selvfølgelig endre seg med tiden. Mine barn synes bekymringene mine til tider har vært svært grunnløse, men jeg har jeg stått på mitt. 

I går kom dagen jeg har venta så lenge på. Etter en samtale med eldstemann følte jeg meg plutselig bekymringsløs ovenfor barna mine, ja hele trekløveret. Jeg satt nemlig og smilte, for det gikk opp for meg at alle tre har det så bra som de kan ha det, og DET er lenge siden dere. Fortalte det til Bjørn Erik og han forstod akkurat hva jeg mente.

Minstejenta vår Mille sliter selvfølgelig innimellom med det å ha Sotos Syndrom og alt hva det innebærer, men akkurat nå så er hun veldig lykkelig. Hun stortrives på skolen, og samtidig har hun funnet ut at hun mestrer det å ha hest og elsker livet i stallen.

Pelle er for tiden på utplassering i samarbeid med skolen, og han smiler bare bredere og bredere for hver dag som går. Han trives, og gleder seg til å ta fatt på voksenlivet. Skal begynne på lappen og er bare positiv for tiden.

Dennis kom omtrent gjennom telefonrøret i går. Han var så lettet over å ha fått ny interessant stilling i firmaet han jobber for. Han ser utrolig lyst på fremtiden og gledet seg til å gå på jobb dagen etter. Samtidig får han lov til å kombinere jobben med det å reise som før, og jeg hørte han var soooo happy.

Plutselig følte jeg altså roen jeg så lenge har lengtet og ventet så sårt på. Hva fremtiden bringer vet man jo ikke, men akkurat nå, så falt plutselig alle brikkene på plass. Alle ungene har det bra med seg selv, alle holder på med noe som gjør dem lykkelige. Vi kommuniserer godt hele gjengen, oppdaterer hverandre jevnlig og deler små hverdagsglimt.

Jeg puster lettet ut og kjenner at vi lever...


Klem Nina

Nå skal jeg for 1.gang komentere bloggen din Nina. Jeg er innom daglig og jeg er også innom Kristin daglig. Du og jeg er nok mere på bølgelengde da vi har barn i samme alder, men jeg elsker Kristin for hennes " so no pink blogg". Jeg tenker, jeg har to sønner på alder med dine og skulle gjerne hatt Kristin som svigerdatter, men ok du vant. Det jeg vil si deg er at jeg også får høre hvor bekymret jeg er for alt og alltid. Min yngste sønn 20 år sa her om dagen: Du mutter'n, hvis det hadde vært en post i regjeringen som het bekymringsninister så hadde du hatt den jobben, men så la han til: hvis det hadde vært en rødgrønn regjering da😄 s Så koselig å lese om Mille, stallen og Vilja. Din blogg er så koselig å lese😄

May 14.01.2015 - 20:57

May: Åhhh tusen takk for gode ord!
Det var altså så deilig i går å føle seg litt "fri" i forhold til disse tankene til ungene for en gang skyld. Kan ikke huske sist gang jeg hadde det slik. Unner alle mammaer og ikke mint pappaer det <3

Nina Sprell Levende 14.01.2015 - 21:30



Design laget av Silje Lien Design