Hei fininger ♥

Noen har sikkert forstått at det går litt tregt med hu Nina-mor for tiden. Jeg liker meg best under pleddet i sofaen mens peisen får kjørt seg. Kroppen spiller ikke helt på lag, for hosten sitter fortsatt i etter tre uker. Det er rart med det, men når jeg da har Bjørn Erik rundt meg, ja da tillater jeg meg selv å falle litt i sammen. Jeg er nemlig så trygg på at han holder hjulene i gang, at jeg tar meg en aldri så liten “pause”.

I går tullet han far meg inn i den alle største strikkegenseren jeg har, kjøpte favoritt popkornet mitt (Maarud ferdig poppa) og sørget for å få meg med på kino. Vi ser mange filmer ukentlig og det beste er selvfølgelig å se dem på kino. Krigsfilmer er høyt oppe på tipptopp lista, så da var “American Sniper” et godt valg. Den har fått litt blanda kritikk, men jeg synes igjen Clint Eastwood gjør en glimrende jobb som regissør. Veldig patriotisk, men kan man forvente noe annet av amerikansk krigsfilm? Spennende, iskald og til tider helt rå. Men så var det den hostinga da. Det gikk ganske greit under selve filmen, men til og fra bilen var det så vidt jeg ikke tissa på meg. Kan ikke røre meg en meter før riene setter i gang. Derfor var jeg nødt til å sende en melding til venninnen min Andrea og gjøre henne oppmerksom på at tirsdagsturen kanskje måtte avlyses.

Snille og motiverende Andrea. Å dra meg heseblesende rundt Stokkavannet var nok ingen god idé, men hun ga allikevel ikke opp håpet om å få meg med ut. Kom heller opp med forslaget om å gå rundt Mosevannet, og da kunne jeg ikke si nei. Det er nemlig ikke lange biten, og det var kjempegodt for kropp og sjel å tatle seg rundt det fine vannet. Nesten ikke folk, tror alle har tatt ferie, så Pippi som alltid går løs fikk også være med.

Det er godt å ha folk rundt seg som drar en med på ting. Det ble en fin tur, og til og med sola holdt følge med oss.

Ha en fortsatt fin dag!

Klem Nina