God morgen kjære lesere.

For noen dager siden oppdaget jeg store blemmer, eller jeg trodde det var blemmer, under føttene til Mille-mor. Etter en nøyere undersøkelse viste det seg å være træl, altså et område med hard hud. Det har hun aldri hatt før, ikke midt under foten, veldig urovekkende, så da bar det strake veien til Ortopediteknikk.

Vi pleier som regel å dra dit et par ganger i året for å få lagd nye fotsenger, altså såler. For Mille er helt nødt til å ha det i skoene sine, for å hjelpe føttene i riktig stilling. For hun er så til de grader plattfot. Fotbuen er helt nedsunket, og vi har sett at hun i det siste sliter noe mer en vanlig med dette. Etter en lang dag på skolen eller i stallen, klarer hun ikke lenger å gå skikkelig oppreist. Hun synker sammen, halter, så nå er gode råd dyrbare.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg aner ikke hva som plutselig har gjort henne verre. Kanskje det har noe med at hun har vokst noe kolossalt i det siste, at hun nå som 9-åring måler 161 cm og har størrelse 42,5 i sko. Det er i alle fall helt tydelig at hun fordeler trykket i skoene helt feil, og at hun trenger øyeblikkelig hjelp. 

De fleste som har Sotos syndrom, har vonde føtter. Det er dessverre ganske normalt, og det er viktig at vi foreldre følger nøye med. For smerteterskelen er høy hos mange av disse barna, derfor sier de sjeldent i fra hvis noe er galt. I går når vi ankom Kristian, så viste det seg at Mille i tillegg hadde store vannblemmer også, og som vanlig har hun ikke nevnt noe. For å si det sånn, det er ikke første gangen at sokken har sitti i fast i foten på grunn av sår, og det er så absolutt ikke greit.

Først og fremst skal Kristian på Ortopediteknikk hjelpe oss. Jeg er så imponert over hvordan han vurderer situasjonen og virkelig vrir hjernen sin for å finne den aller beste løsningen for jentungen vår. Han og kollegene hans er gull verdt. Til nå har de alltid klart å løse de probleme som er oppstått, noe som gjør hverdagen til Mille så mye enklere.

Like blid som vanlig. Praten går lett med Kristian. De har virkelig funnet tonen.

Det er litt ekstra moro å stå på det lille podiet og leke høyere enn mammaen sin.

Nå krysser jeg fingrene for at løsningen på problemet er like rundt hjørnet. I mellomtiden sørger vi får at snuppa vår aldri går noen steder uten gnagsårplaster. Vi er helt nødt til å bli flinkere med å sjekke henne, for det virker som om hun tror dette er normalt, og det er det jo ikke.

 Klem Nina

#sotos #hverdag #mammablogg