Stress ned...

Hei igjen fininger!

Først og fremst må jeg få takke dere for alle de gode lykkeønskningene på forrige innlegg, det varmer. Til dere som lurer på om jeg skal slutte å blogge nå som jeg skal tilbake på jogg: nei, nei, og atter nei! Bloggen ruller videre så lenge dere henger på! Jeg klarer kanskje ikke daglig å poste 1-2 innlegg, men regner jo med at jeg fortsatt kommer til å ha mye på hjertet og ikke minst en haug av bilder som jeg gjerne vil dele med dere.

Sitter fortsatt i bilen på vei hjem til fødebyen min. Gleder meg til å klemme mammaen min som for tiden er på hytta si i Fredrikstad. Er det noen som får meg til å stresse ned, så er det verdens snilleste mamma Tove. Vi drar innom henne for å gi henne bursdagspresanger, men også for å gi henne litt koselig selskap gjennom resten av sommeren. Hunden vår Pippi og undulaten Snow skal få bo hos hennes mens vi er på Bali. Regner med at vi får dem tilbake ganske så bortskjemte.

Snakk om å bli bortskjemt. Jeg hadde fire avtaler i går, og hasta fra den ene greia til den andre. Dere kan tro det var ei heseblesende Nina-mor som datt inn dørene på Avea Klinikken mellom øktene. Jeg har ikke vært hjemme på lenge og har hatt mye å tenke på, men i går fikk jeg altså tid til litt egenpleie. Bryna fikk farge igjen og tre hår (laaaaange) på snei var borte i en fei. Trodde egentlig jeg var helt ferdig med laserbehandlingen min, men neida, noe har gått meg hus forbi under den ene armen. Pytt, pytt, egentlig ikke så farlig, men nå er jeg i alle fall kvitt håret en gang for alle. Hairy Mary is gone!

Nå har vi akkurat passert Larvik. Ikke lenge igjen til klemming nå ♥