Fyttikatta...1 million flaggermus!

Ugg, bugg pølse med lugg!

I går var det altså min tur til å få en av mine ønsketurer oppfylt, nemlig Goa Lawah flaggermus tempelet. Dette er noe av det jeg har fryktet mest, men allikevel hatt velidg lyst til å besøke.

Vi valgte å leie oss en guide, noe vi av erfaring vet vi lærer mest av. For en opplevelse og guriland for en atmosfære! Det anslås at hele 1 million flaggermus lever i den 50 meter lange grotten. 1 million! Når vi gikk opp siste trappetrinn og inn på selve gårdsplassen, kunne vi høre lyden av dem. Jeeeeeesus! Ble bittelitt stressa der et øyeblikk, men vi holdt oss selvfølgelig på god avstand fra selve huleinngangen, og det med rette! For i samme hule bor det også en gjeng med pytonslanger, hjælp!

Det var helt sprøtt å se inngangspartiet, for på den ene siden hang det klaser på klaser med flaggermus, men på den andre siden var det helt tomt…for i sprekkene der bor slangene. De hadde visst aldri angrepet noen av menneskene her, de kom kun ut når de var sultne og tok en liten jafs av matfatet som hang i taket. Aldri i livet om jeg hadde putta nesa mi inn der, men det gjorde folka her titt og ofte. For langt inni hulen er det også et lite tempel, og de sverget på at ingen hadde blitt angrepet før. Naturen holdt seg i god balanse ved at slangene tynna ut rekke litt ved å spise litt flaggermussnop, og det var de godt fornøyd med.

Mens vi var der dukket det plutselig opp en stor kortesje med pynta lokale folk. De skulle “feire” landsbyens kremasjon av de som hadde gått bort i det siste. Alle blir kremert og asken blir spredd ut over havet. De tror på reinkarnasjon. Hvis de har vært snille kommer de tilbake som mennesker og hvis de har tøysa det til litt kommer de tilbake som dyr. Det koster rundt 1800,- for en kremering, og DET dere er masse penger her nede. Særlig når du vet at de kan brødfø en familie på tyve kroner dagen. Derfor er det helt normalt at de felleskremerer landsbyfolka sine. De lar kroppene være nedgravd til det er dags, og guiden vår hadde ventet i tre år på å kremere sin far i forrige uke. I hans by ble hele 110 mennesker kremert i sammen.

Goa Lawah tempelet ble bygd på 1100-tallet. Det er et av de viktigste templene for balineserne. Alle kommer hit minst en gang i livet. De gir offergaver og tror på god karma. Når vi var der kom de med den ene kurven etter den andre med godsaker, og Bjørn Erik og jeg ble litt brydd over å plumpe oppi det her som eneste turister. Men der tok vi grundig feil. Plutselig ble vi en del av dems “gravsermoni”. De ville ta bilder av oss, og han stakkars guiden vår stilte oss opp med den ene etter den andre. Dette var tydelig en veldig priviligert landsby, for til og med guttungen på 7 år satt med en av de feteste mobiliene…

Skulle gjerne ha vært der hele dagen, i hvert fall på kvelden. Tenk å få oppleve alle de flyvende flaggermusene komme ut for å skaffe seg frukt. Himmelen blir visst helt svart av dem presis klokken halv syv…tror faktisk det hadde blitt i drøyeste laget, selv for meg.

Til høyere her bor slangene. De stakkars falggermusene ved åpningen er dessverre de som kom sist inn etter matsankingen kvelden før, og er ganske så utsatt for å bli snaddermat…

Til og med statuen får på seg klær nedentil. Man kan velge akkurat den fargen man vil, men svart og hvit står for balansen mellom det gode og onde…

Svastika, et forhistorisk religiøst “lykkebringer” symbol. Vi forbinder dette med ondskap, men hvis du ser nøye etter så er det ikke helt identisk med det vi kjenner til…

Akkurat nå har vi kommet hjem fra en ti-timers spektakulær ekstremsport-tur. Phuuu, vi overlevde, selv om jeg var ganske så redd der det øyeblikk!