God morgen, kjære dere.
Da er jeg altså klar til å begynne å jobbe igjen etter å ha vært hjemme i over 3,5 år. For en reise det har vært! Jeg var veldig usikker på om jeg i det hele tatt ville oppleve den gleden av å komme tilbake, men det gikk på et vis, og nå er altså dagen her.
Det startet så trist, med en verkende skulder og stiv nakke. Det ble utført en skulderoperasjon som dessverre endte i en “frozen shoulder”. Med kun en brukanes arm, humpet livet videre i et smertehelvete med en daglig miks av paralgin forte og ibux. Samtidig skreik nakken, og det tok ikke lange tiden før det ble foretatt nok en operasjon på to prolapser og justering av bein som hadde grodd ned i nervebanen. På det tidspunktet var det bare å fortsette å spise smertestillende og ta en dag av gangen.
Så en vakker dag snudde det, gradvis! Armen tålte bevegelse, og jeg kunne begynne å gjøre noe. Alt hadde stivnet, så målet var å få strekt det hele ut. Det ble nødvendig å trene. Det ble mange timer i slyngene, men det var verdt hver bidige svettedråpe. Kiloene forsvant også, men mange av dem har dessverre sneket seg på igjen. Uansett, sakte men sikkert begynte smertene å avta, og med det også pillebruken. Jeg begynte å få go´dagene mine tilbake igjen, livet smilte.
Jeg er ikke helt i mål enda, men jeg er god nok til å klare å jobbe meg sakte men sikkert opp i 60% stillling igjen. Nå begynner jeg med 4 timer to ganger i uka, og er overbevist om at dette skal gå bra. Men nå må jeg fyke avgårde! Tenkt det da dere, jobben kaller!
Ønsker deg en finfin dag!
Klem fra spent Nina
Å fy søren – jeg kan kjenne gleden du føler helt hit. Har selv gått sykemeldt ett år, og nå er jeg frisk og leter etter ny jobb. Det blir en gledens dag når jeg får napp og skal begynne å jobbe igjen. Kos deg masse på jobben 🙂
Lykke til Nina 🙏🏻😃