God morgen fininger!
Fyttikatta dette er tidlig, men det er gull verdt å komma seg avgårde før halv syv. Da slipper jeg tre “flaskehalser” med kø, og gjør unna kjøringen på under en halvtime. Det er selvfølgelig også en fordel å kunne vende nesa si tidlig hjemover. Det er fortsatt ingen kø, og dagen kan ennå nytes i lange drag.
Men sjekk ut hva vi gjorde på Mille sin første skoledag i går. Hun kom hjem nokså gira og full av nye inntrykk. De fleste var positive, hun hadde hatt en fantastisk dag, men klarte allikevel å felle noen tårer hele fire ganger på kort tid. Først ble hun lei seg fordi hun mente hun burde ha ansvar for fadderbarnet helt alene. Hun forstod ikke hvorfor hun måtte dele på denne oppgaven…og begynte å grine. Så ble hun lei seg fordi jeg sa hun ikke skulle begynne på leksene, men heller gjøre de på skolen med god hjelp. Vi har nemlig en avtale om at vi kun leser her hjemme. Da ble hun dritsur…og begynte å grine. Hun ble helt paff over å måtte spise opp resten av matpakken sin. Forstod ikke hvorfor hun ikke fikk en is…og da begynte hun også å grine. Til slutt tiltet hun fordi hun ikke fikk lov å velge sjokolademelk i stenden for lettmelk på skolen. Den diskusjonen gadd jeg ikke å begynne på en gang…og da kom det også noen tårer.
All denne frustrasjonen gikk fort over. Hun forstod til slutt hvor lurt det var å dele på dette fadderbarnet. Hun er til tider mye borte fra skolen, og da var hun enig i at det var en god idé å være to om den store oppgaven. Hun ga fort opp leksene også. Lot henne selvfølgelig prøve seg, men hun stoppet fort. Hun konkluderte det med at hun ennå ikke hadde lært om dette ennå, og at hun heller ville ta det med lærer Silje i løpet av uken…smart. Matpakka var god allikevel. Hun tørket tårene og fikk et stort glass melk til. Hun sleit en stund med det å ikke få velge sjokolademelk på skolen, men kom plutselig på at vi hadde hatt denne samtalen mange ganger før. Hun husket at hverken Dennis eller Pelle heller hadde klart å trumfe igjennom dette, og skjønte at kampen var tapt.
Dagen var ennå lang, og ikke minst helt fantastisk fin, så vi bestemte oss heller for å rusle ned på brygga og fiske litt. Mille elsker det, for her har hun allverdens tålmodighet. Alle fisket, men hvem tror dere fikk napp? Hos meg beit det på en 3-4 ganger, men sleipingen glapp hver bidige gang, Bjørn Erik fikk bare tang og brennmanteter, men Mille, hun fikk to sværinger. En på 750 gram og en på 500! Djeeeeesuuuus! Hun har altså den billigste rosa fiskestanga ever, men allikevel var det hun som lyktes. Dere kan tro hun ble hoppende glad og ikke minst stolt. Hun måtte ha litt hjelp til å “knerte” dem, men skulle bære de hjem selv og fortelle alle på sin vei historien om hvem som “vant”. For rundt Mille, konkurreres det alltid. Hun klarer å la det gå sport i det meste ♥
De som liker fisk best her i huset fikk spise den. Hos Bjørn Erik gikk det ned på høykant og Mille syntes også det smakte fortreffelig. Det som ikke var så kult oppi det hele, var at katten vår Lala gikk opp på bordet og forsøkte å stjele hele sulamitten. Vi skreik opp alle mann, for det har hun aldri gjort før. Hun kom borti en bit, så når det var gått en times tid, fikk hun den servert…ute på verandaen.
Moro var det i alle fall, og noe vi så absolutt må gjenta.
Vi får skrives seinere, må løpe!
Nyt dagen!
Klem Nina