God ettermiddag fininger.
I helgen var vi i eventyrbryllup til min kusines datter Ina (kan leses her). Samme dag våknet vi opp til skikkelig sydenvær i Oslo, og vi var nødt til å foreta oss et eller annet før finstasen måtte på. Vi slang oss derfor inn i bilen, dro og kjøpte frokost og putra oss opp på Trollvann. For her har vi opplevd mye. Her er minnene mange og gode.
Mamma og Steinar flyttet til Grefsen for over 25 år siden. Helt på toppen, langt inn i granskaugen. Bare et steinkast unna (vel, et ganskel langt kast vel og merke) ligger idylliske Trollvann, og hit har turene vært mange.
Dennis sine første barneår var preget av late solfylte dager her. Der løp han rundt i Adams drakt, og var midtpunkt for oss foreldre, besteforeldre og ikke minst “tantene”. “Tantene” var bestevenninnene mine. Vi hang omtrent daglig sammen, og de ble en stor del av familien vår og gjorde livet vårt komplett.
Når Bjørn Erik og jeg satt og nøyt utsikten, strømmet minnene på. “Tantene” som toppløst lekte med stebrødrene mine Morten og Magnus. Ikke rart de gutta gikk rundt med store smil når jentene mine kastet ball med dem eller lekte med frisbee. Samtidig var Dennis indianer, og bandt oss alle fast til treet…fortsatt toppløse. Guriland det var tider!
Bjørn Erik ble faktisk introdusert for mammaen min her også. Tenkte det var en god idé å samle alle her i nydelige omgivelser. Det hører med til historien at han trodde han skulle “dø” av skam der et lite øyeblikk. Han bøyde seg nemlig ned foran grillen og slapp en stor høylydt fis. Det var helt umulig å la det passere i det stille, og jeg tror mamma sa noe standardgreier som “det er godt det er høyt under taket”. Jeg lo så jeg grein og BE var blodrød i fjeset. Første møte med familien ble i alle fall ikke kjedelig…
Åhhhh, fine Trollvann. Noe av det jeg savner mest med Oslo, er alle mulighetene man har. Marka er full av turstier, gode oppmerka lysløyper, som hadde vært perfekt for mine dårlige knær. Men, men, det er jo ikke umulig å realisere slike utflukter fremover.
Nå har suppeline kommet hjem fra skolen, og i dag begynner hun å ri på kurs igjen. Vi har ikke sett Vilja siden før sommerferien, så dere kan tro det er ei som gleder seg her.
Ønsker dere alle en super ettermiddag og kveld!
Klem Nina
