Et steg videre – godt jobba!

Happy sunday dere!

Da har vi vært i sving et par-tre timer allerede. Mille ble levert i stallen blid og fornøyd allerede klokken 08:30, hvor det ventet fellesfrokost med de andre kursjentene.

Det er en noe stressa mamma og pappa som tar steget videre og gir snuppeline frihet på egenhånd i stallen. Det har aldri skjedd før at hun er der helt alene uten at en av oss er like i nærheten og passer på. Vi har alltid vært der som pådrivere og sørget for gode rutiner rundt stellet av hesten og pushet henne i å delta i samtaler med de andre jentene. Denne helgen ordner hun alt sjøl.

Dette er helt nytt for oss, så i går valgte jeg å besøke en venninne like i nærheten av stallen, i tilfelle det skulle være noe. Dere kan tro jeg var spent på hvordan det hadde gått når det nærmet seg hennes egentid med trener. I løpet av hele dagen var det intensiv trening med få deltagere av gangen. De skulle ri over bommer, lære seg løyper og dette er helt nytt for Mille. Det er slik man begynner tankegangen for hvordan man hopper hinder. Utrolig spennende og ikke minst litt skummelt.

Bjørn Erik og jeg var selvfølgelig på plass når det var hennes tur. Fikk så vidt sagt hei til henne, og jeg merket med en gang at hun virket en smule irritert på meg. Litt merkelig, for jeg hadde allerede snakket med henne et par ganger på telefon og da var hun blid som ei lerke. Nesten hver gang hun red forbi meg fikk jeg “killerlook” øyne, og jeg forstod ingen verdens ting. Det er kanskje ikke alltid så heldig å ha oss foreldre på sidelinja. Det kan nok til tider være litt forstyrrende. Var litt redd for at noe hadde skjedd i forkanten av ridetimen, og at det ødela for konsentrasjonene hennes. 

Hun var gullgod, og klarte seg veldig bra. Til tross for litt dårlig attitude, ble det en god gjennomgang med bomrdining. På vei hjem tok vi selvfølgelig en prat om “suretrynet” hun stadig hadde sendt meg, og etterhvert fikk jeg forklaringen. Hun var klinkede klar i at hun hadde hatt en fantastisk dag, og kost seg fra begynnelse til slutt. Det hun derimot ikke likte var at jeg ikke kom ut på banene til henne før ridestart og hjalp henne som jeg pleier med justering av stigbøyler og stramming av sal. Jøssenavn! Er det mulig?! Da jeg fikk forklart henne at jeg faktisk var på vei ut for å bistå henne, men ble stoppet av trener fordi det faktisk er på tide at hun klarer dette sjøl, ble hun helt paff. Hun visste ikke dette, og ble så flau og skamfull stakkar.

Uff, det er ikke mer som skal til for å vippe henne av pinnen. Nå som hun vet at alt var en misforståelse, er jeg sikker på at jeg får oppleve en lekende Mille på banen i dag. Får gi henne en liten “peptalk” før hun går inn og minne henne på at hun ikke skal se min vei i det hele tatt. Jeg er uansett så stolt av henne der hun sitter så stødig og flott oppe på snilleste Vilja. Hun trenger ikke å finne blikket mitt for å se om hun kan tyde de. Det er bare forstyrrende. Har sagt at jeg må gå ut av hallen da, og det syntes hun i hvert fall var en kjempedårlig idé. 

Kjør på videre i samme stil du Mille-mor! Du tar et steg videre i riktig retning for hver bidige dag som går! Er så stolt av deg ❤











Er ikke Vilja skjønn?! For en fantastisk hest ❤

Ønsker dere alle en super søndag. Her skinner sola så det er på tide å få på seg stallklærne og komme seg avgårde.

Klem Nina

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg