hits
Headerbilde

For en fighter!

God mandag dere!

At jeg skulle f oppleve det som skjedde i gr, hadde jeg aldri trodd. I hvert fall ikke s fort! Mille har ikke ridd lenge, men n viser hun snt et pgangsmot og en viljestyrke uten like, at jeg tror pinamegd den jentungen kommer til klare alt!

Jeg ble skrekkslagen nr Bjrn Erik og jeg entret stallen. Jeg var rett og slett ikke klar over at de skulle ri hindre. Dagen fr vde de p bommer som l p bakken, men denne gangen skulle de alts opp i hyden, jjemei!

Pulsen min steg og jeg hvisket febrilsk p inn- og utpust til Bjrn Erik at n mtte han ta det helt med ro. Skulle noe skje s fikk han holde seg hos meg, og for all del ikke lpe ut til henne. Dette hadde trener Helle kontroll p.

Tenk det da dere! Jenta som ga opp hndballen, som ble s trist og lei fordi hun ikke trodde hun skulle klare noe som helst, driver med sprangridning. Vel, hun har i alle fall begynt snuse litt p det. Hun og islandshesten Vilja p hele 24 r, som forvrig mangler et ye, klarer og ikke minst tr utfordre seg selv og mestrer det s inni hampen bra! Wow!

Jeg er ikke noe srlig fan av utropstegn, liker ikke "skriking", men denne gangen m jeg f lov. "Er du stolt av meg n, mamma?" Vel, n har jeg alltid vrt stolt av jentungen min. Synes hun er en mester i overvinne det vi gjerne ikke alltid har helt trua p. Synes ikke det er lenge siden hun gikk i terapiridning, og sklei av hesten for den minste lille bevegelse. Det er en evighet siden n...

Det m nevnes at snuppeline ramla av sa det sang helt mot slutten av ridetimen. Vet ikke nyaktig hva som skjedde, men hun mistet den ene stigbylen i selve hoppet, kom skeivt ut av det, og klarte ikke gjenvinne balansen. Det er typisk meg snu meg vekk, og jeg gjorde selvflgelig det denne gangen ogs. Hrte hun deiset i bakken med et brak etterfulgt av et hjerteskjrende skrik. Jeg holdt pusten og klamret meg fast til han far som hadde litt stramme kjever der et yeblikk. Hun grt noen tapre trer stakkar, men med god hjelp fra Helle, kom hun seg rett opp p hesten igjen og hoppet et par ganger til...mens hun fortsatt grt.

Alle faller av. Veldig skummelt der og da, men hun lrte nok av det ogs. Trodde hun skulle bruke flere timer p komme seg til hektene igjen, men nr hun kom ut fra felleslunsjen en time etterp, med tomatsuppe i munnvikene, smilte hun igjen fra re til re. Fallet var ikke glemt, det blir nok det store "snakkisen" fremover, men hun lo av det. "Det gjorde veeeeeeldig vondt mamma, men det gr bra"....


Ja, det gr alltid bra, Mille-mor. Det har du vist om og om igjen. Du er og blir en fighter ❤

nsker dere alle en super solskinnsmandag! Jeg skal ut g rundt ya vr n, og leite etter hstmotiver.

Klem Nina

Instagram: nthorsen Snapchat: ninasprell



Design laget av Silje Lien Design