God kveld, kjære dere.
I går gledet jeg meg virkelig til å feire lillemor. Bjørn Erik hjalp meg masse på forhånd før han reiste, og når Mille viste seg å være ganske så sjølhjulpen i stallen både fredagskvelden og lørdags formiddag, hadde jeg plenty av tid alene til å forberede siste rest. Jeg var faktisk ferdig med absolutt alt et par timer før gjestene kom, og det ga meg hele roen og energien til å gi alt resten av kvelden.
Det skrives side opp og side ned i media om hvor uoppdragne og bortskjemte ungene våre er i dag. Jeg må besinne meg, for jeg har ofte lyst til å hive meg inn i den ene diskusjonen etter den andre. Jeg kjenner nemlig ikke igjen disse barna som så ofte får ufortjent dårlig oppmerksomhet. Gårsdagen var nok et eksempel på det. Makan til fin ungdom skal man leite lenge etter. Jeg fortalte de som sant var at “sirkus-pappaen” var bortreist, og at de alle måtte hjelpe meg med å gjøre kvelden så perfekt som mulig for Mille og dem selv. Det klarte de med glans. De holdt lydnivået nede og oppførte seg som noen søte småpiker, som kun hadde for øyet å nyte hverandres selskap.
Høydepunktene var nok kaken, den 21 år gamle filmen “Dum og Dummere” og som i fjor, det å spille Bingo. Disse jentene elsker god gammaldags Bingo. Jeg er den fødte Bingovertinna, godt opplært av min venninne Kirsten. “Tallet er 62, jeg gjentar 62, seks to”. Denne gangen hadde jeg mikrofon også, og tok derfor oppgaven dønnalvorlig.
Tenk, ingen hadde sett “Dum og Dummere” med Jim Carrrey og Jeff Daniels. Jeg elsker den filmen selv og lo meg inn i de seine nattetimer med de små. Popcorn og smågodt gikk ned på høykant og ble en finfin avsluttning på feiringen. Jeg sa “god natt” til de små frøknene rundt klokken ett, og våknet forskrekket opp halv ni i moges, i sjokk over å ikke ha hørt noe til dem. Listet meg ned, og der var det altså fullstendig ro. Flesteparten sov fortsatt, tenk, den fornøyde frøkna mi også, som ellers sjeldent sover lengre enn klokken syv om morningen.
Må le litt, for selv om selskapet varte fra fem i går ettermiddag og sluttet elleve i dag, var det flere av ungene som ble sure når de ble hentet. En skulle tro de var “mette” av hverandre etter så mange timer, men neida, de skulle gjerne hengt i sammen i noen timer til. De har faktisk allerede planlagt fordelingen av liggeplassene til neste år. Den kjekkeste dagen i året for jentungen vår, så jeg ser ikke bort i fra at vi må be til overnatting igjen…
Alltid kjekt med Quiz. Pappa, Bjørn Erik, lagde den før han dro, og siden mange av spørsmålene omhandlet jubilanten sjøl, måtte hun selv være dommer og lese opp alle svarene. Slettes ikke dumt, synes hun.
Bursdag er bursdag, og da synes jeg mobilen skal få seg en pause. Jeg var også redd for at de skulle bli tråkket på og knust blant alle dynene og putene. Greit å ha alle samlet på en plass.
Er det noen som trenger å låne ei “ekte” Bingokjerring?
Småjentene er godt opplært, så de tok over i andre runde.
Dette synet møtte meg i morges.
Dyner, puter og madreasser er ryddet vekk. Bordet for stå utslått i noen dager til, for på tirsdag blir det nok et selskap. Da kommer venninnene mine og feirer selve dagen hennes. Tenk, snart 10 år ❤
Nå sitter jeg her og dupper av i sofaen. Det er ikke selskapet som har tatt på, heller timene i stallen. I minusgrader og nydelig solskinnsvær, ble dagen i dag en av de fineste vi har hatt der til nå. Det får bli historien i morgen.
Håper dere har hatt en fin søndag og ikke minst en super helg!
Klem Nina
