Måteholden feiring i gode venners lag...

Velkommen 2016!

Ja, da var det nytt år dere! Blanke ark som skal fylles opp med fargerike begivenheter og kloke valg. Det er i alle fall lov å håpe.

Allerede i dag er egg og bacon byttet ut med knekkebrød med brunost på. Teen jeg snart skal unne meg, blir nok uten fire skjeer med sukker, men det er helt greit. For nå skal det strammes inn både her og der. Denne kroppen har opplevd nok moro den siste tiden, og det merkes godt på klærne som har blitt så alt for små.

I går derimot slapp jeg alle hemninger løs. Vel, i hvert fall når det kom til matinntaket. Snille Silje og Svein Ove åpnet låven sin for familie og venner igjen, og vi som ikke har familie her i byen, var raske med å be oss selv. For her er det hjerterom så det monner. Det har vi vært så heldige og fått erfart i over tyve år, noe vi setter utrolig stor pris på.

Festen startet med at alle i tur og orden reiste seg opp og fortalte de andre hva de var takknemlige for. Vi lever i et så til de grader flott land, er noen av de heldigste menneskene her på jord, og det må vi aldri glemme å sette pris på. Vi bevitner til daglig uroligheter rundt oss utenfor landegrensene, så alle synes det var en god idé av Silje å ta en liten tenkepause. Det var varierende takknemlighetsfraser blant de 35 gjestene. Allt fra helse og jobb relaterte emner til vennskap og god avføring hver dag. Til og med lille Mie-bie på 5 år stod opp og fortalte så søtt at hun var takknemlig for at hun fikk være der med venninnen sin Mille, vår prinsesse. Hjertesukk ❤

Det var mange av oss som valgte vekk alkoholen i går. Jeg har i over syv år nå, hatt unger som har vært i “faresonen” for å komme borti bøll på nyttårsaften. Har valgt å alltid være parat til å kjøre bil, hvis det skulle være nødvendig. Trodde egentlig ikke jeg trengte det i går heller, mellomstemann har nemlig fylt 18 år og har aldri trengt å ty til hjelp etter en fest, men i går ble jeg tilkalt. Det var ikke taxi å oppdrive i byen klokka tre på natta, så Pelle spurte om noen kunne komme å hente han. Så da var det bare å hoppe inn i Mikke-mus onepiecen og hente hjem ungdommen. Må innrømme at jeg sovna fortere etterpå da, i god visshet om at alle trollungene var kommet seg gjennom årets største festilighet uten noe tullball.