Vi trodde ikke oljekrisa skulle ramme oss, men det utenkelige nådde altså til slutt denne familien også.

Det er rart det der, hvor fort livet snur. Først står man på sidelinja og ser den ene etter den andre får sparka beina under seg, og man priser seg lykkelig over at vi ikke er en av dem, men plutselig blir man offer for elendigheten selv. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at min kjære staute og trofaste halvdel skulle få livsverket sitt revet bort. I over tyve år har han jobbet seg opp til å bli en av de aller aller beste. En arbeidskollega det er godt å ha med seg på laget, en mann å stole på og ikke minst en som alltid stiller opp. Nå er ting annerledes. Vi må prioritere og være forsiktige. Alle fremtidsplaner og ønsker er lagt på is.

Bjørn Erik er bautasteinen vår, klippen i denne lille familien. Mottoet hans har alltid vært:”Det ordner seg, alt ordner seg”. Det være seg Mille og hennes utfordringer, gutta sine opp- og nedturer eller min helse. Det er ikke en ting han ikke tror kan fikses. Han er optimisten, og jeg lurer ofte på hvor han henter all styrken sin fra. 

Takket være gode venner, klarer vi fortsatt å få hverdagen til å gå rundt. Sitatet “It´s not who you are, but who you know” kommer godt med i disse dager. Han er hele tiden på hugget, han selger seg ut og det sår han så absolutt frukter av. Takket være pådrivet hans, får han til en jobbtur i ny og ne. Han tar alt på strak arm, sier ja til alt som kommer hans vei.

Han er rå han mannen min. Takket være et pågangsmot uten like, får han det til på et vis. Vi kommer til å klare oss, det er jeg sikker på ❤

Klem Nina