Heihei godtfolk!

I dag har vi vært på sykehuset igjen. Vi skulle nemlig etter siste konsultasjon i fjor sommer, følge nøye med på veksten til Mille, og nå begynte undertegnede å få bittelitt panikk. Jeg er 174 cm lang, og den fine tiåringen min er altså i ferd med å ta meg igjen med stormskritt. Det er ikke greit, så derfor fikk vi fortgang på sykehusbesøket vårt.

Jeg har nevnt det før, men det er altså stor skeptisk til hormonbehandling blant legene nå. Det er et stor antall tidligere bruker som i dag får brystkreft og mange sliter også med å få barn. Bivirkningene kan også være mange, så legene går mer og mer bort fra denne formen for behandling.

Nå fokuseres det heller mer på at det er flott å være lang, og jeg er helt enig i det, men hvor går grensen? Mille klarer ikke lenger å gå skikkelig oppreist, og hun halter. Før haltet hun kun når hun var sliten, på kveldene, men nå stivner kroppen til om natta og det tar lang tid å få den i gang. Hun har ikke muskulatur sterk nok til å holde den lange kroppen oppe, og det er tydelig at dette stadig blir et større problem for henne.

Vi hadde håpt at hun kom tidlig i puberteten, men legen trodde ikke den hadde startet ennå. Derfor tok Mille ny røntgenundersøkelse av hånden samt masse blodprøver. All denne nye informasjonen skal sendes over til Haukeland sykehus. Det er nemlig de som bestemmer hvilken vei vi skal gå videre. Det vil bli vurdert hormonbehandling, men også kirurgisk inngrep. De går inn i vekstsonene rundt knærne og stopper veksten helt. Jeg hadde vel egentlig ikke sett for meg flere operasjoner på jentungen min, men hvis det å utføre en Epifysiodese påfører mindre ubehagligheter, ja da er jeg ikke i tvil. Uansett så er ikke dette mitt valg, og godt er det. Nå må vi vente i spenning på hva Haukeland sykehus bestemmer seg for... 






Snille Silvia gjorde oppholde til Mille-mor mye enklere. Jordbær er aldri feil når man gruer seg til alt mellom himmel og jord...

Egentlig begynner Mille å bli temmelig lei alle disse nålene, men hun smilte tappert allikevel...

Det vanker alltid belønning...


Nå hadde han far egentlig bestemt seg for å sette i gang grillsesongen, men snuppeline fikk akkurat beskjed om at den nye bærbare PCén hennes var ankommet Posten. Den gamle knuste i forrige uke, men takket være god forsikring, går smilet trill rundt igjen. Tror kanskje vi må utsette den grillinga til i morgen.

Håper dere alle har hatt en super dag. Mange skal kanskje ha en liten miniferie nå? Det skal vi, med en proppfull timeplan. De blir nok mange timer i stallen, men også på fotballbanen. Det jeg derimot gleder meg mest til, er å få bjørketrær inn i stua mi. Alt er klappet og klart for tidenes romdeler. Endelig skal jeg få min egen lille skog...

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

  • Skrevet: 04.05.2016  •  Kl: 16:26  •  Kategori: Sotos  •  Kommentarer: 0


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien
hits