Linsehverdagen er super, men det å være brillefin er også viktig…

Endelig laurdag, dere!

Vi har selvfølgelig tilbragt hele dagen i stallen med vår vakre Sol, og har nå krasjlanda i sofaen og inntatt et skikkelig etterlengta måltid cowboymat. Stekte kjøttpølser, bønner og pommes frites, smakte fortreffelig etter “bare” 4,5 time som stallfolk.

Fikk dere med dere at Mille-mor begynte med dagslinser allerede som 7-åring? Noen i klassen påpekte plutselig en dag at hun var “mye penere uten briller”, og da tok undertegnende affære, kan leses her. Det er ikke så veldig populært å begynne med linser når de er så unge, legene ser helst at de har fylt ti år for å unngå at skitne barnehender skaper stygge infeksjoner, men for Mille har det gått veldig bra. Det som derimot er utrolig viktig, og som vi lovet på æresord ovenfor øyelegen på sykehuset, var at hun aldri skulle bruke linser når hun var syk. Det har vi klart å holde sånn nogenlunde, men ungen vokser jo i rekordfart og derfor også behovet for større briller.

Etter selv å ha begynt med briller for første gang i fjor, var jeg ikke i tvil om å ta strake veien til Maiken og gjengen hennes i Sandnes. Noen synes kanskje det er merkelig å dra helt til en annen by for å få tak i nye briller til Mille-mor, men jeg har sett meg lei av å vimse rundt på egenhånd og forsøke å finne noe som passer sånn nogenlunde. Hver bidige gang jeg har hatt med Mille i en brillebutikk, som forøvrig er veldig lite samarbeidsvillig, har vi endt opp med noe som er fint i følge Mille, fordi de er rosa. Denne gangen ville jeg derimot ha kvalitetshjelp av flinke fagfolk, og hos Sandnes Optikk veit jo jeg at jeg kan senke skuldrene og overlate ansvaret til dem.

Jeg så ikke på en eneste brille selv den dagen, jeg bare lente meg tilbake i godstolen stolte blindt på at Maiken veiledet Mille i riktig retning. Bildene taler vel sitt, for en flott forandring. Ser på hele Mille at hun er fornøyd, hun stråler jo…


Ikke rart Mille-mor er fornøyd og smiler…

Nå er det leggetid for snuppeline, etter at hun har fått vært lenge oppe for å se Ingebrigtsengutta ta gull og bronsje i EM 1500m. For en bragd! Filip og Henrik er tanteungene til en venninne av meg, og jeg fant ikke det ut før i år at de var i familie. Husket plutselig at jeg hadde vært i kontakt med mammaen til gutta, hun var nemlig siste brikke i julegaven til Pelle i fjor, så dere kan tro dette er stor stas. Vi digger denne familiens ståpåvilje, og synes begge fortjener en billett til Brasil.

Håper dere alle har hatt en fin sommerhelg!

Klemmer sendes i fleng fra Hundvåg

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg