Yeehaaa, what a day!
Vel, når det først skal gå litt skeis, så er det jo egentlig greit at alt skjer på en gang…eller hva sier dere?
Frøkna smiler tappert nedenunder her, men noe pizza ble det dessverre ikke. Hun måtte gi opp allerede etter første bit, for øreverken har virkelig satt seg nå, og det å tygge ble dessverre alt for vondt. Vi var hos legen for et par dager siden, ikke pga øret vel og merke, men allerede da så det mørkt ut. Vi fikk kun øredråper, men i morgen bærer det rett tilbake for sterkere saker. Hun blir nemlig så slått ut av det her, så febersyk, og må nok derfor settes på en kraftig kur igjen. Vi satser i alle fall på det, for som hun sa:”Jeg har ikke tid til det tullet her mamma, jeg kan ikke bli syk”, og det har hun helt rett i.
Hun skulle selvfølgelig i stallen i dag selv om hun var litt pjusk, men der fant hun kjære Sol uten sko på det ene frambeinet. Kanskje ikke så rart, for nå er det neste ti uker siden sist hun ble skodd. Det kan variere fra 6-10 uker å bytte dem, og at de i det hele tatt har holdt så godt og så lenge er jo ei lykke. Mille hadde nok uansett ikke tenkt å ri i dag, så det passet jo egentlig bra at det da skjedde nå. Planen er å fjerne de andre skoene også, for hun kan fint bli ridd uten til hovslageren er tilbake fra ferien om en drøy uke.
Det som derimot slo ut Mille mest i dag, var at hennes kjære mommo reiste hjem til Oslo igjen. Det så lenge ut som om avskjeden skulle gå ganske så greit nede på jernbanestasjonen, men den gang ei. Det ble så leit, at tårene rant hele den lange veien til stallen etterpå. Hun var utrøstelig, og det hjalp lite med is og kjeks. Mommo har derimot lovet å komme snart tilbake igjen eller at Mille skal få lov å ta fly aleine til henne. Denne store avstanden er uansett ikke grei synes snuppeline, så noe må vi nok finne på ganske snart.
Egentlig skulle venninnen min Vibecke ha kommet på besøk nå, men vi er faktisk avskåret fra hverandre på grunn av været. Det regner altså så kraftig her i Stavanger nå, at tunnelen mellom oss er full av vann. Det er helt sykt hvor mye vann som ikke klarer å dreneres bort. Jeg var faktisk nødt til å kjøre i 30 km, for å ikke få vannplaning å skeine ut av veien. Ganske så skummelt, og jeg er redd det er en del kjellere som dessverre står under vann i kveld.
Djiiisus, for en dag! Jeg hører derimot at Mille-mor synger oppe nå. Ibuxén har nok begynt å virke, og det er godt hun får en pause. I morgen er det derimot en ny dag. Vi drar rett opp på legekontoret når vi våkner, og regner med at vi blir godt tatt vare på som vanlig. Det skal nok bli en finfin helg på oss, jeg satser i alle fall på det.
Ha en fortsatt god kveld, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
