Elektrisk gjerde trøbbel, skoing, yrkesstolthet og endelig mann hjem etter 43 dager ❤

For en dag!

Tenk, Bjørn Erik har endelig kommet hjem igjen, etter 43 dager på havet. Det er lenge å være fra hverandre, men jeg klager ikke. Er sjeleglad for at han i det hele tatt får jobbe i disse dårlige Stavangertider. Han er gullgod og jeg er altså så takknemlige over at andre også ser det og satser på han.

I Oslo i helgen, var det noen som kommenterte at jeg snakker om mannen min, som om jeg er like forelska ennå. Det kan nok stemme, for ettersom dagene har nærmet seg hjemkomsten hans, har legger blitt barbert og frua i huset stylet seg opp etter noter. For jeg får fortsatt sommerfugler i magen av å møte han igjen etter mange dagers avstand, og det er nesten som om jeg blir litt sjenert, alt blir litt nytt og spennende igjen…i hvert fall i et par dager, thihiii.

Jeg var vel ikke den mest pynta når jeg plukket han opp i byen tidligere i dag, det skal jeg ikke skryte på meg. Jeg hadde tross alt vært i stallen, men vippefin var jeg i alle fall til 1000. For nå nærmer det seg ferie snart, og da synes jeg det er ekstra kjekt å stikke innom flinke Amalie på Lash´n Browns og få de stelt. Jeg lukta nok derimot hest lang vei når jeg spratt (ja, faktisk spratt) ut av bilen og inn i armene hans. Guriland så deilig de klemmene hans er. Det er søren meg supernice å ha han rundt seg igjen.

Endelig har altså hesten Sol fått sko på igjen. Det så derimot ut som om vi måtte droppe det en stakket stund, for Sol må tydeligvis ha opplevd noe negativt på beite det siste døgnet. Hovslager Per skulle egentlig ta henne først, men hun nektet altså å passere gjennom utgangen. Vi var tre stykker som forsøkte å lokke henne, men hun stilte seg bestemt opp, og nektet å røre seg. Teorien er nok at hun har fått støt av strømgjerde og assosierer det ubehagelige med inn/utgangen. Etter mye om og men, tok jeg derimot på henne bind for øynene, og klarte å lokke henne gjennom på den måten. Litt trist, for til nå har vi ikke hatt noe hekkanpekkan med henne. Hun har virket så fornøyd og glad, så dette må vi jobbe med å få lukt vekk. Vil jo ikke at hun skal tro at vi vil henne noe vondt, så i morgen, skal jeg tilbake å jobbe med akkurat dette. Det er litt utfordrende, for det kan fort smette ut en annen hest samtidig som vi holder på å herje, men den sjansen får jeg ta. 

Det var i alle fall kjekt å møte han Per, og jeg beundrer virkelig slike folk med så unike tradisjonelle yrker. Å være hovslager må jo være noe av det tøffeste en kan være. Man skal virkelig ha god rygg og være sterk for å klare å jobbe i den stillingen der i timesvis. Jeg fulgte nøye med, og spurte og gravde om alt som vanlig, og det var altså så morsomt å lære så mye nytt om disse fantastiske dyra. Per var utrolig dyktig, og det kjekke var jo at han faktisk har skodd henne mange ganger før. Han visste hvor hun kom fra, og det føles så trygt og godt.


En litt skremt Sol, som ikke lenger synes det er kjekt å gå inn og ut på beite…

Har dere forresten fått med dere den nye NrK serien som nettopp har begynt? “Bedrag”, dansk krimserie i ti deler. Jeg fikk altså blod på tann fra første sekund. Derfor skal jeg lokke han fine mannen min til å se andre episode med meg nå, og avslutte kvelden i armkroken hans (I know, klissklass).

Håper dagen har vært fin, dere!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg