Ting tar tid, men alt er mulig…

Hei igjen, dere!

Den beste medisinen når en møter motgang, er å holde hjulene i gang, og det er denne familien sånn tålig flinke på, synes jeg. Møte hos HABU i går var i alle fall en positiv opplevelse…igjen, for der blir Mille alltid godt ivaretatt. Det er ikke til å stikke under en stol at vi forsøker å få flere legekyndige personer til å uttale seg om saken vår, at vi konstant er frampå med hva vi står i og ønsker akkurat nå. I går følte jeg vi fikk forståelse av at vi er inne på noe viktig, at vi som foreldre faktisk har rett. Vi merker selvfølgelig at det er et “touchy” tema, men etter å ha gått nøye i gjennom Mille sin helsetilstand, og ikke minst oppdatert vekstkurven hennes, så ser vi jo at vi får mer og mer medhold. Om vi derimot klarer å få med oss leger som vil tale vår sak og som agerer, er en helt annen greie. Så vi får holde trykket oppe, og håpe situasjonen snart snur til Mille sin fordel, for det fortjener hun.

Det var kun en liten time igjen av skoledagen når Mille var ferdig med alle kontrollene sine og det visste på forhånd. Vi dro derfor rett i stallen og tok i mot rideinstruktøren Jofrid Aasland. Wow, Mille var så dyktig. Hun enset ikke oss foreldres om stod på sidelinja og iakttok en eneste gang, men stod på som en helt og sugde til seg masse god lærdom. Svetten rant av både hest og jentunge etterpå, og vi var alle enige om at dette må gjentas igjen. 

Pippi har ikke på noe måte lov å være ute på banen i ridehallen, men så sitt snitt til å krype under stengselet og joine oss i full galopp. Hun har respekt for hestene, men er på ingen måte redd. Når Bjørn Erik demonstrativt kom for å hente henne, for hun hører jo ikke på han når han roper, forsvant hun under hesten og forsøkte å gjemme seg for han. Må vel innrømme at jeg holdt pusten et øyeblikk der…

I dag kvier jeg meg litt for å gå ut dørene her. Jeg har nemlig tatovert leppene mine på Avea Klinikken hos “Lash’n Brows by Amalie”, og har blitt en smule hoven, noe som er helt normalt. Jeg tenker de fleste kommer til å tro at jeg har vært å fylt de opp, men det har jeg altså ikke. Tatoveringen gir meg kun en fin fresh farge og jevner ut arrene etter kviseutbruddene mine. Jeg gleder meg til å dele sluttresultatet med dere, men tror jeg drøyer det et par dager til.

Nå skal jeg forberede meg til nok en rekreasjonsdag i stallen, så da skrives vi heller mer i morgen, dere.

Nyt dagen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg