Hellu hellu!
Det ble altså seine kvelden i dag også dere, men det er fordi jeg ventet på at Bjørn Erik skulle komme hjem fra jobb, så han kunne være med meg i stallen og gi meg en hjelpende hånd. Egentlig er onsdagene mine dager med Sol ene og alene, da har jeg nemlig ridetime, men jeg tror jeg må vente bittelitt med det akkurat nå. Jeg hadde nok kommet meg opp på hesten, og helt sikkert klart noen enkle runder med voltetrening, men jeg aner altså ikke hvordan jeg skulle fått meg ned av hesten igjen. I tillegg blåser det noe inni hampen her på Vestlandet, og jeg tror jeg hadde angra til tusen og fått blodkjeft både av de her hjemme og av legen, hvis hesten hadde tatt noen sprell og jeg hadde blitt verre. Så da ble det altså kun kos og stell i kveld, og en liten luftetur på Sol og han far, mens jeg møkka. Bjørn Erik har jo blitt så trygg på go´jenta vår nå, og de er så søte der de trasker rundt. Det ser ut som han går rundt og lufter den enormt store bikkja si.
I dag har det altså vært innevær, og jeg må som jeg har nevnt hundre ganger før, holde meg i bevegelse. Jeg tatt fatt på B og C oppgavene som jeg så fint kaller det, med andre ord møkkajobber som må gjøres, men som jeg later som jeg ikke ser. Vel, jeg enser dem jo, men åhhh så gørr kjedelig. Jeg aner blant annet ikke hvor mange ganger jeg har vaska vaskemaskisåpebeholderen vår i kummen oppe, kun med en vanlig gammal oppvaskkost. Nå som alle i huset har lært å vaske tøy, ja Pelle også, tror jeg kanskje det søles litt ekstra, det bommes litt på hullene, så da ligger det plutselig ekkelt slimete drit overalt. Jeg kommer ikke helt til med børsten, så da fant jeg altså på den geniale idéen om å plukke hele greia i fra hverandre og vaske den i oppvaskemaksinen på 70 grader. Funka som bare det, og kan altså anbefales på det sterkeste for dere som er like late som meg, som ikke gidder og gnikke og gnu i evigheter.
Jeg måtte derimot finne på noe annet tidsfordriv, noe enkelt hvor jeg kunne trippe litt frem og tilbake, og til slutt falt altså oppgaven på å pusse støvlene mine. Det gjør jeg vel sånn hvert tredje år, selv om jeg blir lurt til å kjøpe med meg det ene og det andre superdupergode pussemiddelet hvorpå jeg lover å ta de i bruk så ofte jeg kan. Gjør det altså aldri, og trodde vel egentlig dette også skulle bli nokså kjedelig. Når jeg etterhvert fikk karra meg langt under trappa i gangen og faktisk fant pussesakene, koste jeg meg faktisk med denne sysselen. Kan nok derimot ha noe med at støvlene var så bedritne fra før av, at sluttresultatet ble så bra, og da blir det jo moro.
Flittige Lise, ja det er meg det, kremt…så lenge det varer…
Halvparten av pussesakene måtte kastes, for de var tørka inn. Kan ikke skjønne det…
Turde ikke å ta “før” bilder…flaut.
Ble mye bedre, kanskje ikke så rart med det ekle utgangspunktet, men noe irr har satt seg dønn fast…
Nei, da var det som sagt snart natta igjen, og jeg grugleder meg til i morgen. Skal ta laserbehandling på de sprengte blodårene mine i ansiktet, og jeg håper ikke jeg reagerer så kraftig etterpå. Jeg har derimot ikke så mye om skal tas nå, så tror det skal gå bra. Skal bli godt få det gjort, for nå vil jeg så gjerne flink med å opprettholde det gode resultatet jeg har jobbet så hardt for lenge.
Nattinatt dere, drøm søtt…
Smask Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
