Ohhh bloody hell!
Da er det altså konstatert brudd i ankelen til Mille, og akkurat det trengte ikke jentungen vår akkurat nå. Vel, det er vel et onde ingen trenger å måtte oppleve i det hele tatt, men hun er nå litt ekstra uheldig til tider, og jeg synes vel nok er nok.
Det fryktelig dumme oppi det hele, var at Bjørn Erik og jeg var hjemme da det skjedde og ikke i stallen hos henne. Det er en hel måned siden sist hun fikk lov å ha det fulle ansvaret for Sol, og denne gangen lovet hun hellig at hun skulle møkke, gjøre stand høyposene og til slutt ri henne slik hun gjør når hun har treningstime. At tiden gikk og hun plutselig ikke hadde gitt lyd fra seg på fire timer, tok vi som et godt tegn på at hun igjen koste seg, men så plutselig kom den leie beskjed.
Mille og en annen jente i stallen hadde bestemt seg for å bytte hester. I utgangspunktet får ikke Mille lov til det, rett og slett fordi vi har et stort ansvar for hva som da kan skje, men det var andre voksne tilstede, så Mille tenkte ikke over at jeg gjerne kanskje ikke synes det var greit. Hesten hun fikk låne er en stor og trygg fjording, men dessverre så snublet han så de begge gikk i bakken. Det kunne selvfølgelig gått mye verre, men helt smertefritt gikk det altså ikke allikevel.
Vi har ennå ikke fått vite hvor alvorlig bruddet er, men nå får vi ta oss en skikkelig “timeout” og finne ut hvordan vi best skal klare å håndtere dette. Jeg kan så vidt karre meg opp trappene er selv til tider, og med tanke på at Bjørn Erik reiser i morgen, må vi pønske ut en smart løsninger som fungerer for oss alle. Regner med at vi kanskje får til å sove og leve for fullt nede i første etasjen, så Mille slipper belastningen med å komme seg opp og nes. Åhhh, dette var forferdelig synd, men som dere vet, smilet til Mille er allikevel aldri langt unna ❤
Vi får heller skrives seinere, dere.
Ha en fortsatt fin lørdag, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell