Koselig reunion med gammel venn på spennende marked i London….

Hello, you gorgeous!

Det har vært helt fantastisk å oppdage et nytt område i London. Shoreditch, er på en måte Oslo sitt svar på Grünerløkka. Et gammelt arbeiderklassemiljø som er i ferd med å bli et populært sted for førstegangs etablerende. Det er altså så levende og fargerikt der, så lenge man gidder å undersøke litt, og ikke minst bruke beina flittig. Det er et enorm sted, og fasaden kan mang en gang lure en til å tro at alt er grått og kjedelig, men av og til holder det å snirkle seg inn i et smug og rundt et hjørnet, og så plutselig finner man altså verdens koseligste lille plass det er verdt å utforske.

Bjørn Erik og jeg ar vært flinke til å bruke undergrunnen. Han har for lengst knekt koden på nettverket som får en hit og dit på null komma niks, og jeg må si det har vært deilig å bare henge på. Om et par måneder skal jeg dit igjen, på nøyaktig samme plassen, og jeg håper virkelig ikke venninnen mine forventer at jeg er lommekjent. Det er nemlig noe helt spesielt å dra på tur med han hunken min. Han elsker nemlig å forberede seg på absolutt alt, og derfor der det en fryd å ha han som reisefølge.

På søndag rusla vi som vanlig rundt omkring i nabolaget, og målet for øye var det berømte Old Spitalfields Market. Vi har alltid søkt dratt til Camden, og markedet der, men jeg må si at dette var mye koseligere. Camden er crazy kult, men Spitalfields er tradisjonelt og mye mer rolig. Bjørn Erik og jeg hadde rangla ute til seint på natta kvelden før, og vi fikk reint vann i munnen av alle luktene fra alle de små kjøkkenvognene som var overalt. Et godt råd er å aldri spise før man drar på marked. Vi visste det, og fikk etterhvert benka oss godt til rette, med hver vår goodiebag, overlessa av deilig mat og kaker. Bjørn Erik gikk selvfølgelig for massiv biff, mens jeg gikk rett på toasten. Toast blir aldri det sammen igjen, etter denne matgleden, fyttikatta for en taste!

Premien denne dagen var å få møte min gamle klassevenninne René. Hun lever ut drømmen sin i London. Har funnet kjærligheten der og arbeider som yogalærer, og er altså et vindpust uten sidestykke. Gladere og mer fargerik dame skal man leite lenge etter, og tenk at jeg atter en gang skulle få klemme på henne igjen etter hele 30 år! Det var altså så kjekt, og hun og Bjørn Erik fant tonene med en eneste gang. Det tvilte jeg vel egentlig aldri på, for de to har så mange like gode verdier de brenner for, så dette ble full klaff fra første stund.

Tiden vi tilbragte i sammen ble så alt for kort, men vi lovet hverandre å ikke la det gå tredve år til neste gang. Det er rart det der, hvordan enkelte mennesker treffer man rett i hjertet. It just feels so good ❤ 

 

Ikke verdens mest populære mann…

Himmelsk toast…

Bjørn Erik gikk for biff så klart…

Takk, men nei takk. Dette er noe jeg kunne ha falt pladask for før…

Hva har dere holdt på med i det siste da? Var helgen snill mot dere?

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

3 kommentarer
    1. Lunamon design: Hahaha, ja jeg prøvde den selvfølgelig ut, og det var ikke mulig å holde den godt i hånda. Flekker ikke 250,- for en ubrukelig greie, som i utgangspunktet var kjekk å finne der, men hjemme i skapet så hadde jeg nok valgt noe helt annet 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg