No more sweets!

For en lettelse!

Jeg har grua meg litt til den dagen her. For aller første gang skulle jeg overvære å se Sol hos tannlegen. Vel, jeg veit ikke helt om det heter tannlege når det kommer til hester, men la oss nå ta det enkelt dere. For alt annet rundt tenner og hest, er nemlig søren meg ikke lett. Gode tenner = prima hest. Er tannhelsa derimot dårlig, ja da blir det å ha hest langt mer alvorlig og komplisert. Det har jeg ydmykt fått lære meg i dag.

Det var mange hester som trengte å sjekkes nå, og i stedet for at vi lastet de opp på hengere og dro avgårde til klinikken, fikk vi besøk av spesialist Berven selv. Det var litt av en mann dere, og jeg kjente med en gang at vår kjære Sol var i trygge hender. For det ser jo litt heavy ut når hesten din blir dopa ned og begynner å sjangle, man vil på liv og død ikke se den falle og skade seg, men jeg ble med en gang beroliga over at alt skulle gå bra.

Redselen ble bytta ut med nysgjerrigheten, og steg for steg ble jeg med på en skikkelig informativ rundtur om hvor viktig tennene er for våre kjære firbeinte venner, om hvordan det hele er satt i sammen og fungerer. Uff, jeg synes nesten litt synd på Mr. Berven der et øyeblikk, for jeg følte meg nesten som rumpnissene i Ronja Røverdatter med sine “Vaffor då då?”. For det er jo så kult å komme i kontakt med folk med stor yrkesstolthet, som en merker liker å dele det de holder på med. Da klarer jeg ikke å styre meg, og spør om alt mellom himmel og jord.

Jeg ble i alle fall mektig imponert over behandling Sol fikk. Hun, som så mange andre islandshester, er underbitt, men ved å file tennene noe skarve to millimeter, løser problemet seg. Hjørnetenner hadde hun visstnok også (ikke alle har det), og de satt og fungerte også som de skulle. Fine “Sola” vår hadde null hull, men litt begynnende karies på et par tenner langt bak. Ikke noe å bekymre seg for riktig ennå, men verdt å legge merke til og følge nøye med på videre. For å si det sånn, det blir lagt vekk en del godsaker fremover. Det er slutt på å få litt brød hver dag og også kraftfôr i form av pellets. Vel, hun kan få pellets ennå, men da må det bløtes opp først, men brød er nei, nei og atter nei. For skulle det sette seg fast i den lille gropa med påbegynnende hull, så blir brød reine sementen i hullet. Det er sukker i det, og jeg orker ikke engang å tenke på skaden det kan påføre. Det blir altså slutt på den kosen, men gulrøtter får vi fortsette med. De renser på en måte tennene, så hun skal selvfølgelig fortsatt få det hver bidige dag.

Det var så utrolig viktig å vite at disse tennene var helt prima ballerina, for som sagt kan dårlig tannhelse hos hester gjøre store skader. Har hesten det vondt, så kan den fort låse seg og bli stiv, og da går det utover resten av kroppen. Vår Sol ble sjekket grundig, og alt så altså ut til å være i tipptopp stand, halleluja. Nå tar jeg med meg masse gode råd, og gleder meg til fortsettelsen av dette eventyret.

 

For en praktfull morning…kaldt, men “who cares” når sola viser seg fra sin aller beste side?

Er du klar, “pretty one”?

Ai, ai, ai, det ser heftig ut, men hun stod helt stille og lot Berven gjøre akkurat hva han ville…

Perfekt! Litt sliping her og der, men spisse gode kanter er fortsatt på riktig plass så høyet lett kan kuttes og tygges. Når det er sagt, så støvsuger Sol alt. Det er ikke et strå igjen etter noen av måltidene hennes, og det er et godt tegn…

” Well done”, men fortsatt veldig slapp. Det var godt å få komme til hekte igjen i solveggen…

Letta, Nina-mor 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg