Operasjon på gang…

Ja, nå kan dere tro jeg er nervøs og spent!

Akkurat i dette øyeblikket opereres vesla mi. Ja, jeg må neste få lov å kalle henne det, selv om hun nå er like lang som meg. Stakkars lille vennene min, hun var ikke særlig høy i hatten når hun våknet, og visste at hun igjen var nødt å gå i gjennom det her. Det er femte gangen hun legges i narkose pga inngrodde tånegler, men nå satser vi på at dette blir den aller siste. Før har legene justert både tærne og neglene, men dessverre så har ikke dette hjulpet noe særlig. Hun har konstant gått rundt med plager og betennelser, og selvfølgelig derfor slitt mye pga av dette. Nå skal neglene derimot opereres helt vekk, og jeg håper virkelig de forblir borte for alltid. Det er en ørliten sjanse for at noe kan vokse ut igjen, hvis de ikke har klart å fjerne alt, men vi satser på at det ikke skjer.

Mille har som sagt vært veldig nervøs i dag, for det er skummelt med alle disse fremmede legene og ikke minst nålene. Jeg var derimot raskt ute med å fortelle sykepleierne om diagnosen hennes, så de ikke behandlet henne som den 16-åring de først trodde de så, men en 11-åring som er skeptisk til det meste. Det viktigste for jentungene vår, er nemlig at hun hele tiden nøye blir fortalt hva som skjer. Det var ikke snakk om at hun ville legge seg ned på operasjonsbordet med en gang, uten å vite hva alle apparatene rundt henne var. Hun må føle at hun har kontroll, det er alfa omega, for med den kommer trygghetene, og da slapper hun som regel av.

Seks personer er altså inne hos henne nå mens hun opereres, og jeg kjenner på en stor takknemlighet over at vi er så heldige som bor i dette flotte landet. Her blir de kjære barna våre tatt godt vare på, og jeg kan ikke få rost alle godt nok med tanke på hvor godt vi ble mottatt i dag. Nå må jeg bare smøre meg med litt tålmodighet, for jeg må innrømme at denne ventetiden til alt er over og hun endelig våkner opp igjen, er ganske så uutholdbar…
 

Jeg fikk snuppeline til å trekke på smilebåndet når jeg dro på meg hårnettet over dulten min…

Klemmer fra litt nervøs Nina-mor

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

1 kommentar
    1. Masse lykke til med ventingen 🙂 Vet hvordan du har det. Ikke noe moro å gå fra barnet på en sånn benk. Har gjort det noen ganger jeg å og ventetiden blir lang. Det tar alltid litt lenger tid enn de sier før man kan komme opp på oppvåkningen og se at alt har gått bra 🙂
      Masse lykke til til Mille også. Kos dere sammen når hun våkner og er i form igjen. Klem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg