Tilhørighet...

Hei, fine dere!

Noe av det jeg savner mest etter et nesten 35 års aktivt yrkesliv, er samholdet og tilhørigheten på en arbeidsplass. Mangfoldet og kameratskapet som ble dannet underveis var berikende, og det var innimellom alltid überkjekt å samles til mindre formelle eventer.

For min del er nok den tiden dessverre over, men jeg er derimot så heldig å få være påhenget til Bjørn Erik hver gang det skjer noe kjekt på hans arbeidsplass. I helgen var vi invitert på fargerik sommerfest, og når vi plutselig hadde både hest- og barnepass, var vi ikke seine om å takke ja.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi var nok bortimot femti personer som dukket opp i glade hawaii skjorter (kveldens tema for mannfolka) og i finstasen generelt. Det ble servert hjemmebrygga øl og cider, og nok den aller beste grillmaten jeg har smakt noensinne. Av erfaring med disse fagforeningsfolka, visste jeg det ville bli mye godsnakk over deilig god mat og drikke, så denne frøkna her hadde kledd seg meget komfortabelt. De høyhælte skoene ble liggende hjemme, for det var mye bedre å vandre rundt i det jeg liker aller best, nemlig tresko. Jeg har godt over tredve par nå, og for anledningen valgte jeg de gule i lakk, en tilfeldig (not) match til neglelakken.

Siden jeg av flere grunner ikke hadde spist noe form for fett tidligere i uka, ble overgangen til kveldens etegilde ganske så sjokkerende. Jeg fikk altså så vondt i magen der et øyeblikk, at jeg for en stakket stund ble sendt rett tilbake på fødestua i -97, og jeg tør ikke tenke på hva folka rundt oss tenkte til tider. For snille Bjørn Erik ble selvfølgelig med og holdt meg i hånda på de verste “riene”, som gudskjelov avtok etterhvert. At jeg aldri lærer! “Spis så mye du vil og orker en gang i uka” har jo aldri fungert for “systemet” mitt. Jeg må altså snart lære å besinne meg…

Kvelden kom og gikk, og det ble både dans (klinass), latter og gode samtaler. En stor dose humor ble det også, for vi ble overrasket med en av mine favoritter, nemlig Kristian Arntsen. Mannen har beriket førjulstiden vår i “Barnas store julerevy” i en årrekke, så denne mannen er høyt aktet i denne familien. Temaene hans denne kvelden var derimot rettet mot det mer voksne publikumet, og jeg lo altså så jeg grein til tider…