hits
Headerbilde

Psykomotorisk...


God kveld, kjre dere.


Ja, tenk, n er jeg helt aleine her hjemme. Vel, Pelle er fortsatt i hus en uke til fr han flytter hjemmefra, men han ser jeg ikke snurten til. Han er nemlig syk igjen, siden han jobber i barnehage hvor det florerer med basselusker for tiden. Spysjuka er noe dritt, og srlig for Pelle som er livredd for ikke klare rekke bli frisk til Palmesus-helgen. Han har gledet seg en evighet til akkurat dette, ftt leid seg hus med tte andre kompiser for anledningen, s han er ganske s fortvila akkurat n.


Jeg har alts plutselig kun meg selv tenke p for tiden, og det er sren meg ikke hverdagskost. Jeg kan gjre hva jeg vil, nr jeg vil og det er alts s merkelig. Jeg trenger ikke planlegge middag eller kjre og bringe unge frem og tilbake til stallen. "Nina" er bare min. Ganske s deilig faktisk, s vet dere hva jeg gjorde i gr? Jeg frys noe s inne i hampen mye, hadde p raggsokker og greier, men klarte alts ikke f varmen inn i kroppen. Derfor hentet jeg dynen min ned i sofaen og sulla meg godt inn i den. Der l jeg hele kvelden s serier, samtidig som jeg gomlet saltstenger til den store gullmedaljen. Fyttikatta s deilig det var, dere. Jeg husker ikke sist gang jeg flata snn ut.


I dag derimot, var det "things to do" p timeplanen, men fortsatt bare for na Nina-mor. Jeg har nemlig sttt en stund p venteliste for komme inn til en meget bra omtalt psykomotorisk fysioterapeut. Herrejemeni, det der er et vanskelig ord lre seg, og jeg synes det er noks komplisert forst tankegangen bak denne formen for hjelp ogs. Snn jeg har forsttt det etter frste gangs oppmte, er at jeg skal lre meg komme mer i kontakt med min egen kropp, skal lre den bedre kjenne, s at jeg klare mte og mestre smertene mine. Jeg skal lre meg ta mer hensyn til hva kroppen forteller meg, rett og slett kjenne etter hvilke behov som trengs og ikke minst lre meg sette grenser.


Frste inntrykket var at "dette kan jeg jo fra fr av", alle veit hva som er bra og drlig for en. Etterhvert forstod jeg derimot at jeg hadde null peiling. Ikke pustet jeg riktig heller, ikke normalt i det hele tatt. Jeg er visst en snn som holder pusten nr ting gjr vondt, og det gjr visstnok ting bare verre. Ehhh, nr jeg ble gjort oppmerksom p dette, kom jeg plutselig p hvordan fdslene mine forlp seg. P TV ser du flinke kommende mdre puste og pese som noen galninger, og det er jo helt riktig fremgangsmte, mens jeg holdt pusten til jeg besvimte...opptil flere ganger. Jeg fiksa ikke det der i det hele tatt, og jeg husker jeg fikk skikkelig blodkjeft. Ikke rart jeg ble frarda til fde flere etter Pelle-mann, og derfor fikk godkjent keisersnitt med nummer tre, med Mille fr hun i det hele tatt var unnfanga.


Jaja, hva lrte jeg i dag da, av denne psykomotoriske fysioteraperuten? Jo, at jeg s absolutt ikke er bevisst p min egen kropp. Jeg veit hva som ikke fungerer, men jeg har s absolutt ikke de riktige verktyene for ta fatt p utfordringene. Om jeg har tenkt fortsette g til henne? Ja, s absolutt, for denne formen for terapi, gjr i alle fall ikke ting verre. Jeg ble litt tung i kroppen etterp, etter mye ty, by og berring, men det var helt innafor. Det kjentes som om jeg hadde vrt p trening, og den flelsen har jeg ikke hatt p en stund n. S jeg tror jeg skal gi det en sjanse...
 


Ble bedt om pakke "treningsbaggen", laken og hndklr...






Jeg hrer p alle gode rd som kommer min vei, men velger frst og fremst stole p fastlegen min, som har vrt til stede for hele familien vr i revis. Jeg tror nok uansett den beste medisinen blir reise p ferie til sol, varme og krystallklart vann. Jeg m nok smre meg med tlmodighet en dry mned til, men i mellomtiden koser jeg meg med alle snapne og bildene som kommer min vei fra venner og bekjente som allerede er ute p eventyr. Unner hver bidige en av dere nyte denne fantastiske tiden. 


Fortsatt god sommere, dere!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell



Design laget av Silje Lien Design