God morgen, kjære dere.

Nå jobbes det på spreng med å få mobilversjonen min på bloggen opp å gå igjen, men nå har designeren min i alle fall gjort det mulig for dere å lese den normalt. Jeg er sjeleglad for at Silje Lien tar seg tid til å rette opp i kaoset, for som jeg har nevnt tidligere, design og koding er altså så komplisert og vanskelig for oss som ikke har vært borti det før. Året mitt på EDB skolen i fra steinalderen hjelper lite her, for man må holde seg konstant oppdatert på utviklingen. Designet som fungerte for kun noen dager sider, er helt krasja i dag, så det er godt jeg har gode folk med meg på laget.


Mange lurer nok på hvordan det går med minstejenta vår Mille (11), som for to måneder siden begynte på hormoner for å stoppe veksten hennes, les gjerne her. Vi var jo ganske så kokte i hodet på den tiden, etter den evig lange kampen for å få dette godkjent. Selv om vi var sjeleglade over å ha fått det til, visste vi jo ikke hvordan kroppen til Mille ville reagere. Lista over bivirkningene var lang og vond, og var det noe jentungen vår ikke trengte, så var det flere utfordringer.


Rett før Mille begynte på medisinen, ble storebror Pelle syk. Han jobber i barnehage, og akkurat da var omtrent alle syke. Mille var nestemann, og ble så dårlig at vi i en liten periode var nødt å kutte ut pillene hennes. Hun gikk ned syv kg, og brukte lang tid på å komme seg, og da turde vi rett å slett ikke å gamble på medisiner som ofte ga kvalmende bivirkninger. Etterhvert som hun ble bedre, begynte hun derimot igjen, og det gikk som en drøm. Vel, helt til apoteket ikke lengre klarte å supplere oss produktet. Medisinene til hele 2500,- i mnd, var ikke å oppdrive, så igjen så det mørkt ut.


Det ble dessverre igjen noen dagers pauser uten, men så klarte apoteket å hoste opp en annen leverandør. Samtidig fikk vi godkjent medisinene på blå resept, så da gikk alt på skinner igjen. Hver kveld presis klokken åtte, skvetter hele huset opp av alarmen på Mille sin klokke. Da skal pillene tas, og det fungerer perfekt. Lyspunktet i livet vårt, 11-åringen vår, har allerede rukket å bli 172cm flott, og vi foreldre med henne venter i spenning på hvorhen dette bærer ❤

 






Akkurat nå har Mille fått det for seg at hun skal ta bussen aleine til byen. Jeg tilbød meg å ta den med henne, siden hun synes det er så stas, men neida, jeg må ta bilen. Der forsvant hun, så da er det bare å henge seg på. Gladmaten, here we come!


Ha en fantastisk lørdag dere!

 

Klem Nina
 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #barn #hverdag

  • Skrevet: 22.07.2017  •  Kl: 12:42  •  Kategori: Sotos  •  Kommentarer: 4

Eva Veronika

Skrevet: 22.07.2017  •  Kl.15:25
Ååå Nina. Du er ei skikkelig hønemor. Du er ei flott dame og du har en aldeles nydelig familie. Du skal være stolt av deg selv og familien din.

Mille er ei nydelig jente. Jeg har fulgt bloggen din fra dag 1 og jeg kommer til å følge deg så lenge du har bloggen her. Du skriver bånn ærlig. Å det setter jeg stor pris på. Du forteller slik livet er og legger ikke to og to i mellom. Det står det respekt av.

Du og Kristin er mine favorittbloggere. Tusen tusen takk Nina for at du er du. Mange gode klemmer til deg, Mille og resten av familien👍🏽👍🏽👍🏽❤️

Nina Sprell Levende

Skrevet: 22.07.2017  •  Kl.17:11
Eva Veronika: Åhhh, så kjekt å høre. Nå ble jeg varm om hjertet, tusen takk for gode ord <3

Julie - Når 3 blir 5

Skrevet: 22.07.2017  •  Kl.16:20
Det var høyt for en 11-åring, ja. Er det arvelig? 172 er jo en veldig fin høyde å ende på, da. Det kan jeg skrive under på - for er akkurat så høy selv :)

Nina Sprell Levende

Skrevet: 22.07.2017  •  Kl.17:04
Julie - Når 3 blir 5: Heihei. Ja, nå er hun og jeg like lange, men hun har nok ikke stoppet å vokse riktig ennå. Bruken av hormonene skal sette i gang puberteten og da vil forhåpentligvis stagnere på vekst.
Ja, Sotos Syndrom er arvelig. Det er 50% sjanse for å gi det videre.


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien
hits