Hallaisen daisen, dere!

Tenk, nå er vi altså tilbake der det hele startet. Tilbake på Bali og Kuta Beach. Tiden har flydd avgårde, og jeg kan ikke forstå at vi snart er på vei hjem til Norge igjen, tilbake til hverdagen.

Båtturen tilbake denne gangen, var ikke like ille som sist gang, men djiiisus for et reisefølge vi hadde. Det er tydeligvis fellesferie for italienerne nå, for du hører og ser dem hvorhen du går. På båten var de så absolutt i flertall, og makan til arroganse skal man leite lenge etter. Sutring og klaging fra øst til vest, og guriland for noen spisse albuer de har. Er det en ting jeg har observert, så nytter det sjeldent å kjefte og ta frem pekefingeren. Da går rullgardina ned, og man blir ignorert og kommer bakerst i køen. Det tålte dessverre ikke Mr. Italiano, og slang dermed ut flere “f*** you” ord tilbake. Spør du meg, så håper jeg de står igjen på kaia ennå, for sånn oppførsel er jo bare flaut.

Det var litt av et kultursjokk å plutselig ha biler og motorsykler rundt seg igjen. Jeg har på ingen måte savnet det, og lengter allerede etter roen ute på Gili Trawangan. Hvis noen hadde tilbudt meg å bli der ute i paradiset, gjerne året ut, hadde jeg nok uten tvil slått til. Vel, så eplekjekk er jeg nok ikke. Savnet etter gutta mine og ikke minst Pippi og Sol hadde nok etterhvert blitt helt uutholdelig. 

Bildene under ble tatt på en liten to-timers rusletur bort til skilpaddeungene som visstnok også reddes der som her på Bali. Jeg kunne sitti i timesvis og sette på “livet i gata”, for det er så fargerikt og vakkert. Eller hva synes dere?

 

Når vi tok farvel med de gode hjelperne vi har hatt på Hotel Vila Ombak i dag, så var jeg egentlig ikke så trist, for jeg vet at vi en dag kommer tilbake. Jeg er helt nødt til å tro på det…

God helg kjære dere!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #bali #mammablogg #sommer