God morgen, fininger!


Ja, da er jeg så absolutt tilbake i hverdagen, og den kom like brått på meg som vanlig. Det er mye som må tas tak i mht Mille, så denne uken her og neste, får hun dessverre en del fravær. Det er skolen uansett veldig vant til nå, og jeg priser meg lykkelig over at vi har fått til et så godt samarbeid, at det er rom for slikt.


Jeg fikk faktisk et spørsmål fra en "medsøster" under ferien vår nå, hun lurte på hvordan kroppen min reagerte på varmen, den store klimaforskjellen. For det er jo en kjensgjerning at mange med muskelsmerter påvirkes av været.


Det siste jeg gjorde før jeg dro, var å oppsøke fastlegen min, og hun sørget for at jeg hadde rikelig med medisiner, altså smertestillende med meg på reisen. Det har jo blitt så strengt nå, hvis man blir stoppet i tollen, så jeg sørget for at de på apoteket satte merkelappen utenpå pilleesken og ikke kun på emballasjen, som er alt for stor til å ta med.  Det nytter nemlig ikke å ha med seg noe løst nå, uten at de ligger i originalforpakningen, så jeg pakket alt i håndbagasjen. Man skal egentlig ha med seg resepten/bekreftelse fra apoteket også, men det glemte jeg. Denne gangen gikk det uansett bra. 


Personlig grua jeg meg veldig til flyreisen. Det å sitte i samme stilling over lang tid, er drepen, og det kommer ikke på tale å sove. Skulle jeg være så uheldig å duppe av et lite øyeblikk, faller nakken ned på skuldrene og da stivner jeg fullstendig. Jeg håpte min daglige dose med Noritren holdt, at jeg ikke trengte Ibux med Paralgin Forte i tillegg, for da blir jeg av og til litt søvnig.


De fem timene i første fly og de neste elleve i det neste, gikk tålig bra. Støttestrømpene gjorde susen og de små øvelsene jeg gjorde underveis, hjalp så kroppen ikke dovnet bort. Ny lydbok og det supre filmtilbudet på flyet, gjorde også sitt til at tiden gikk sakte men sikkert fremover. Plutselig var vi fremme, og kroppen spilte for en gang skyld på lag.


Tidligere reiste vi mye til Thailand, men nå har vi altså fått øynene opp for Bali og Gili øyene. Mye av grunnen for min del er klimaet. De har nogenlunde stabilt vær hele året, temperaturen er lik. Når jeg Snapet, la jeg innimellom på temperaturfilteret, og den viste alltid 27 eller 28 grader, uansett tid på døgnet. Luftfuktigheten er også ganske så normal, så man går ikke ut av døra og blir klissklass av svette, noe jeg ofte følte i Thailand. Jeg holdt meg også konstant i skyggen, da jeg ikke liker å bli kokt, eller å sole meg for den saks skyld.


Det første jeg var nødt å gjøre der nede, var å kutte ned på medisinen min. Til daglig tar jeg 40mg Noritren, men var altså nødt å gå ned til 30. Jeg var nemlig konstant svimmel, var ikke helt i kontakt med meg sjøl, følte meg rett og slett litt uvel. Om det var pga medisinen eller ikke, det vet jeg jo ikke, men det var såpass ubehagelig at jeg følte jeg måtte gjøre noe. Det avtok etterhvert, så jeg velger å tro at det hjalp.


Jeg kan ikke med sikkerhet si at varmen påvirket meg positivt, men fakta er at jeg trengte veldig sjeldent å ty til Paralgin Forte og Ibux denne gangen. Jeg tror det kan ha noe med at stressnivået var betraktelig lavere. Det å legge igjen hverdagen hjemme, var befriende. Vi hadde god tid til hverandre, var ikke lenger styrt av klokka, og det i seg selv er jo den aller beste medisinen.


De fleste fikk nok også med seg at Mille var syk, så vi hadde ingenting på agendaen uten om å hvile. Jeg tuller ikke når jeg sier vi mer eller mindre lå strake alle mann 23 timer i døgnet. Den resterende timen badet vi eller spiste, og det i seg selv er jo ikke akkurat krevende. Det eneste jeg måtte huske på, var å alltid ikle meg et par sokker når vi skulle legge oss. Jeg fryser nemlig noe veldig på føttene, også her hjemme, og aircondition gjør det ikke akkurat bedre. Når kulda først har satt seg, er det lite jeg kan gjøre, så jeg var nødt til å låne en haug av Mille sine sokker, for jeg hadde jo selvsagt ikke pakka det med meg. 


Denne ferien bestod altså av mye god søvn (hadde selvsagt med meg puta mi), sløve morninger, lange frokoster (hvis vi rakk det) og mange later timer på gode solsenger med tykke madrasser under en stor parasoll. Ellers var det å stå å stampe i den varme sjøen, og det i seg selv var nok kilden til den aller beste rekreasjonen. Ferien gjorde meg godt ❤
 





Det tok dessverre ikke er enn to dager før jeg lå pal på sofaen igjen. Jeg kom hjem ganske så klar for å ta i et tak, men skulle nok ikke gapt over så mye med en gang. Det er godt helgen er like om hjørnet.


Ønsker dere alle en smashing dag!


Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell


#mammablogg #helse #fibromyalgi #hverdag

  • Skrevet: 24.08.2017  •  Kl: 10:21  •  Kategori: Helse  •  Kommentarer: 1

due

Skrevet: 24.08.2017  •  Kl.10:44
Fibromyalgi er noe herk. Vet hva jeg prater om :(


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien
hits