Bali Kuta Beach Life...

God tirsdag, dere!

Tusen takk for alle de positive tilbakemeldingene i går. Jeg må si det er litt rart å ikke skulle feire dagen sin med de man liker og elsker aller mest, men jeg vet at det hadde kostet alt for mye krefter av meg akkurat nå. For jeg gjør jo sjeldent noe halvveis, og er heller ikke den flinkeste til å be om hjelp. Det er nesten litt flaut å si det her, men jeg gleder meg mer over å skulle feire to andre venner i deres femti års lag og ei som fyller førti, i steden for å styre på selv. Bjørn Erik har uansett lovet meg at dagen min kommer til å gli rett inn i minneboka, for den skal visstnok feires “over there”.

På sånne surre dager som det her, er det kjekt å ha noen bilder klare allerede til dagens innlegg før snuppeline kommer hjem. Minnene er fra vår aller siste dag på Bali og Kuta Beach. Jeg kan nok med hånda på hjerte si at strandlivet her ikke er for alle. For her ligger man ikke strak på fete solsenger. Enten bader og surfer man, eller så øllebøller man i skrøpelige plastikkstoler.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Mille var sånn nogenlunde på beina igjen, og hennes største ønske var å bade og bodysurfe. BE leide brett, og de holdt altså på i timesvis. Jeg derimot satt og nøyt alt rundt meg med en Bintang Radler. En nydelig variant av det lokale ølet med sitronsmak. Fresh til tusen, og så absolutt noe for na mor som i utgangspunktet ikke drikker øl. Jeg tror jeg har nevnt det før, men tar det en gang til. Det koster ingenting å bruke plaststolene, så lenge du innimellom slaga kjøper noe fra vedkommende som eier dem. Du fyller tomkassen foran deg med tomgodset og gjør opp for deg i det du skal gå. Enklere blir det ikke.

Denne dagen her klarte jeg å hyle nedpå hele fire øl, og var derfor nødt til å bade etterhvert, så jeg kunne blottlegge meg for alle og enhver, les gjerne her. Dette var nok en av de beste dagene våre på denne ferien, avslappende fra begynnelse til slutt. Vi skulle i utgangspunktet ikke henge på stranda hele dagen, men i det sola var på vei ned, blir man jo så trollbundet. Fra å være en strand med sånn nogenlunde ok med folk, tetter det seg til overalt .Alle vil ha med seg magien, tiden står stille, og det er bare å takke moder jord…

Hun her blir aldri lei av å stå å hoppe i bølgene.

Det er til tider veldig sterk strøm, så hun fikk aldri bade alene.

Du må tåle litt mas fra de diverse selgerne som kommer bortom for å slå av en prat. Vi takket pent nei, så sant de ikke hadde is og chips, men naboene våre var ikke så gode på det. På det meste hadde de åtte folk på seg som flettet hår og negler, masserte dem eller solgte etter annet ræl. Det ga god underholdning for oss som satt rundt.