Hei igjen, dere!
I går tok jeg meg en ørliten bloggpause etter å ha vært ute hele dagen med hesten vår Sol. Det var det jeg fikk til den dagen, og etterpå bar det rett til sengs. Det kan kanskje ha noe med at både Bjørn Erik og Mille våknet klokken fire natten i forveien, og derfor også vekte meg. Mille skulle ta sprøyte på skolen og fæla litt, men hva BE hadde for unnskyldning aner jeg ikke. Dagen startet uansett helt hinsidig tidlig, så da fikk det heller være så som så med kvelden.
Prosjekt soverom står fortsatt på tapetet. Jeg har som sagt overtatt alle klesskapene der inne, og nå var det kun et smalt skap igjen, men et lass av sko. De fleste av dem har ikke sett dagens lys på over ti år, jeg kikker aldri inn i det for å se om det er noe som frister, så nå var det jammen meg på tide å ta en en skikkelig ryddesjau.
Fyttirakkern så mye tullball jeg har gjemt på. Jeg fant til og med penskoene jeg hadde på meg i bryllupet for over 21 år siden. Ikke littegrann fine engang, så i dag ble det enden på visa for dem også. Det litt triste oppi dette, er jo at mange av parene er kjøpt i den perioden jeg ikke aksepterte meg selv. Da jeg var i overkant stor, og trøsteshoppet sko når de andre fant klær. For å være helt ærlig, så er jeg faktisk like stor i dag, men bruker på langt nær like mye energi på å ikke like min egen kropp. Jeg skulle selvsagt ønsket jeg var mindre, legen min også for den saks skyld, men det får jeg ta etterhvert som motivasjonen kommer…eller ikke.
Det overfylte skoskapet er nå i alle fall historie, selv om jeg har to skap nede også som etterhvert også må tas tak i. Noen synes kanskje jeg har i overkant mange tresko også, les gjerne her, men de er fredet!
Nesten førti par, gikk rett til Fretex, og jeg regner med at det blir flere etterhvert…
Disse fargerike sandalene falt jeg for i statene, og kjøpte liksågodt et par ekstra til beste Tonje også, husker jeg. Nydelige å se på, men et rent he….. å gå med.
Joda, disse “lærerskoene” hadde jeg helt glemt. Gode til tusen, så de fikk bli.
Ehhh, nei!
Aha, enda et par sorte, helt nøytrale vanlige sandaler. Hvorfor har jeg flere ganger kjøpt nye helt like når jeg har de her?
Fant fem par med samme design. Klumpete og vonde.
JAAA, visste ikke at jeg hadde grå også, og ble kjempeglad. Har hvite og sorte også, som brukes flittig hvert år. Vaskes i vaskemskinen og er like fine etterpå. Et røverkjøp i fra Spania. 50,- kroner paret.
Puma er kult, men ikke når de er i overkant trange og lager lyd når du går. Tommel ned.
Grævlig støgge egentlig, men skikkelig gode å ha på foten, og et blikkfang uten like. Tommel opp i denne omgang, men står de ubrukt etter fem år, ryker de.
OMG! Hva var det jeg tenkte på?! Kuler på skoen var jo bare så kult, så jeg kjøpte de liksågodt i alle farger. Aldri brukt, og kommer heller aldri til å gjøre det.
Jeg er svak for frynser, og disse er faktisk gode å ha på, så de overlevde.
Kjære vene! NEI!
Veldig usikker, for disse skriker det “Nina” av lang vei. De gnager derimot noe helt forferdelig mellom tærne så de røyk dessverre.
Elsker bær, men nei, dette ble helt feil.
Dette er de vondeste skoa ever! Høye som hus, og helt ubrukelig. Selvsagt aldri brukt, og fikk fyken asap.
Jaja, jeg er Enga fan, men hallo, man trenger da ikke å ta vare på alt, eller hur?
Jaaa, endelig fant jeg de gamle sorte Dr Martens støvlene mine. Jeg har lett etter dem i flere år, men må nok belage meg på å bruke en rekke gnagsårplaster hvis de igjen skal på. Jeg elsker også alt rødrutete, men hvorfor har jeg gjemt de vekk? Det var kanskje en grunn, vonde?
Jøss, så rart at det går an å henge seg så mye opp i sko, men nå er jeg altså kvitt dem. Det føles helt greit ut, for de var jo stort sett kjøpt når jeg var helt “uvenn” med meg selv…
Har dere en fin dag, da?
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
