Blåmandag…

For en bad start på uka!

Helgen var helt herlig, med kun et par turer med Pippi, og som jeg har nevnt tidligere småputling her hjemme. Gårsdagen derimot, kan gå rett i glemmeboka. Jeg hadde et viktig møte med legen min, som Bjørn Erik skulle være med på, men hadde helt glemt at Mille også hadde reguleringstime i byen med kun en halvtimes mellomrom.

Det løste seg enkelt ved at Bjørn Erik dro med Mille, for så å haste tilbake til meg, men oppi det hele klarte jeg å rote det til igjen. For som de fleste vet, er jeg noe i overkant opptatt av å komme til avtalt tid. Det gjorde jeg, stressa og kava meg opp med alt for stive ledd som ikke var på lag, og dukka opp hos legen…en halv time før tiden. Ærre mulig?! 

Jeg hadde nok programmert meg inn på timen til Mille, og det i seg selv er jo ikke så ille, men jeg hadde i farta glemt å ta medisinen min, og da ble ventetiden plutselig alt for lang. Det er ganske urovekkende at jeg har kommet dit hen at jeg har blitt så dårlig og så avhengig. Så lenge jeg kan legge meg nedpå her hjemme, går det bra uten, men med en gang jeg blir sittende i samme stiling over tid, går det galt.

Legen var litt forsinka, noe som gjorde at Bjørn Erik rakk timen min, og det var godt. Nå må dere ikke misforstå, legen min er helt fantastisk, men jeg har begynt å glemme all verdens ting, og føler det derfor tryggest å være to. Jeg har det med å henge meg opp, får ikke helt frem det jeg vil, men da trår altså han fine hunken min til og avslutter setningen som om jeg skulle sagt den selv.

Det var en del viktige avgjørelser som ble tatt i går, noe som vil påvirke meg for alltid. Prosessen har vært lang og krevende, så det skal bli godt med en avslutning. Det som derimot ikke var særlig bra, var kolesterolet mitt. Det har skutt til værs igjen, ganske overraskende egentlig, siden jeg er så flink med hva jeg døtter i meg. Urovekkende, så nå blir det hyppige besøk til legen igjen. Jeg kan i utgangspunktet ikke begynne på kolesterolmedisinene, for de har bivirkninger som går rett på leddene, så jeg må få ordna det selv.

Det ble altså ingen god start på uka, men takket være hund og hest kom jeg meg i alle fall ut. På tur med Pippi og et besøk i stallen, feies de negative vibbene bort med en gang. Kroppen blir nøysommelig tatt i bruk, og jeg føler meg nyttig. Hva skulle jeg gjort uten disse fantastiske dyra?
 

Der kom minstemannen hjem fra skolen, og jeg tenkte vi skulle lage oss noe suppe før vi drar i stallen. Tirsdag er sprangtime, så hun er i strålende humør…og det smitter  ❤

Håper ukestarten har vært humpefri, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg