Hei igjen, kjære dere!
Det skjer dessverre ikke så mye her hjemme for tiden. Jeg har null arbeidsevne utover det å gå turer med hundene og dra i stallen, så det blir lite “sprell” fra denne kanten. Det jeg med sikkerhet allikevel kan si, er at jeg trenger bloggen. Den er med på å holde meg oppegående, gir meg til tider utfordringer, og rutinene rundt planlegging, fotografering, redigering og tekst, gjør meg godt. Med andre ord, jeg trenger å ha dere lesere med meg i hverdagen. Dere gir meg medgang og av og til litt motgang, jeg har noe å sysselsette meg med, noe som er helt nødvendig her i livet.
Jeg synes selv spørsmålsrunder med andre bloggere er nokså kjekt, og tenkte kanskje vi kunne ta en runde her også, så dere kan bli litt mer kjent med meg. Disse er gjerne litt mer personlig enn “Hvor høy er du?”, “Hva er favorittfargen din?”, og vil kanskje gi en liten pekepinn på hvem jeg er. Tenker jeg tar fem spørsmål sånn til å begynne med, so here we go!
1. Kan du i korte trekk fortelle livshistorien din?
Født og oppvokst i Oslo, nærmere bestemt på Torshov, for så å flytte til Groruddalen, til mitt kjære Vestli. Her hadde jeg som enebarn en helt fantastisk barndom, hvor hest og det å spille klarinett i korps stod i sentrum. Jeg har ennå god kontakt med de nærmeste vennene mine fra den tiden, og er ganske bestemt på at verdiene mine, ble sådd og begynte å spire allerede da. Jeg, som så mange andre, fikk dessverre etterhvert oppleve å bli skilsmissebarn, men jeg overlevde på et vis, selv om det var utrolig opprivende og satte dype spor. Jeg klarte meg veldig godt på skolen, strevde, fikk ingenting gratis, men fikk det til. Da jeg derimot begynte på Stovner Videregående Skole, skjedde det alt for mye rundt meg på en gang, og alle 5ér karakterene sank til min store fortvilelse både ned til 3 og 4. Mamma hadde da giftet seg på nytt, med vår kjære “bessen” og vi flyttet til Ski. Jeg tviholdt på vennene mine, så det ble til at jeg sov mye over hos dem. Etterhvert flyttet jeg hjemmefra, i en ulovlig studentbolig med en venninne. Jeg har nok alltid hatt en kjæreste i livet mitt, og etterhvert dukket det opp en som jeg valgte å flyttet til Stavanger med. Her begynte jeg å jobbe i utelivsbransjen for fullt, samtidig som jeg gikk siste år på Hetland videregående og tok strøjobber for Manpower. Seks år etter skar det seg skikkelig, og da var det å ta halen mellom beina og komme seg tilbake til Oslo igjen. Jeg var derimot superheldig og traff prinsen min Bjørn Erik på en jentetur til Stavanger igjen, så jeg bestemte meg for å gi byen en ny sjanse. Her ble det barn, hele tre fantastiske individer og jobb i spennende datafirma. I år skal det feires 22 års bryllupsdag, og tenk nå er det ikke lenge til 50-års dagen min heller. Jaja, det ble kanskje ikke “i korte trekk” versjonen, men jeg begynner jo å bli godt voksen, og da har man jo litt å fortelle.
2. Hvis du fikk velge i blant alle mennesker på jorden, både levende og døde, hvem ville du valgt å ha som middagsgjest?
Helt klart min avdøde bestemor, som både jeg og Mille har fått mellomnavnet etter, Synnøve Margrete. Jeg mistet henne like før jeg flyttet til Stavanger, og det tapet tror jeg rett og slett jeg aldri har klart å komme over. Hun etterlatte seg et stort tomrom, som sitter i ennå. Hadde jeg fått en siste stund med henne, ville jeg fortalt henne hvor mye jeg savner henne, at ting aldri ble helt ok igjen etter at hun forsvant. Hun holdt på en måte familien samla, styrte den med jernhånd, samtidig som hun var godheten sjøl. Det hadde vært så fint å fått litt tid med henne, vist henne hvor jeg står i livet i dag og delt den lille flokken min med henne.
3. Kan du nevne tre ting du og mannen din Bjørn Erik har til felles og hva er dere er ulike på?
Mange tror Bjørn Erik og jeg er like i alt, men der tar dere helt feil. Det vi derimot har til felles er:
– Vi har de samme verdiene i livet, etterhvert også politisk.
– Vi elsker å oppleve nye plasser, elsker å reise.
– Vi er til tider utrolig barnslige, liker å leke.
Vi er som jeg nevnte utrolig ulike også:
– Vi har totalt forskjellig musikksmak. Han elsker punk og rock, mens jeg fortsatt higer etter alt som er nytt og funky. Jeg glemmer selvsagt ikke musikken fra 80-tallet, hverken puddelrockén eller discoén, men er nok en mye softere person enn BE på musikkfronten.
– Vi eier ikke samme humor. Han elsker det noe bisarre, det på kanten, det amerikanske, mens jeg er mer “engelsk”. Jeg tror aldri jeg har sett en hel episode av “The Simpsons” eller “South Park”, mens han har sett alt opptil flere ganger.
– Bjørn Erik kunne spist fisk hver gang, mens jeg kan strekke meg til å lage fiskegrateng av fiskepudding.
4. Hva er du mest takknemlig for?
At jeg bor i Norge. Snakk om å ha vunnet i Lotto da! Jeg ble dette veldig bevisst da Mille kom til verden. For aller første gang trengte jeg, eller vi, skikkelig hjelp, og jeg kan ikke en gang prøve å sette meg inn i hva dette hadde kosta oss utenfor landegrensene.
Jeg er selvsagt takknemlig for en rekke andre ting også, og akkurat i dag kjenner jeg rein lykke ved å ha mottatt brev om at mammografien jeg tok nylig, var helt primaballerina.
5. Pleier du å øve deg på hva du skal si før du ringer noen?
Ja, faktisk. Jeg har de siste åra fått angst både når jeg tar telefonen og når jeg skal ringe. Vel, ikke familie og venner så klart, men hukommelsen har begynt å svikte noe enormt, og det er forferdig skummelt. De enkleste ord og forklaringer kommer ikke ut slik det gjorde før, jeg henger meg rett og slett opp, og da får selvtilliten en real knekk. Ikke kjekt i det hele tatt.
Jøss, dette var ikke så enkelt allikevel dere, godt det ble med fem spørsmål og ikke ti som jeg først hadde tenkt…
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
så morsomt innlegg 😀