Hei igjen!
Dere aner ikke hvor stressa jeg har vært over en intens kattepisslukt her i huset den siste tiden. Plutselig, “out of nowhere”, stinka det noe helt forferdelig, og jeg ble altså så fortvila. Trodde først det var vår kjære nye Mia som hadde vært på ferde, og visste derfor ikke mine arme råd hva jeg skulle gjøre.
Det var gule flekker overalt, fra oppover soveromsdørene til sofahjørnene, og jeg klikka i vinkel hver bidige gang. Helt til den kvelden bestis Tonje var på besøk, og vi begge følte vi ble beglodd på av et eller annet skummelt. Fyttikatta, dere! Plutselig stod det altså verdens største rødbrune hannkatte midt i stua vår, frekk som bare pokker!
Synderen var tatt, på fersken, og det var skikkelig ubehagelig å finne ut av at vi har hatt en fremmed hannkatt i hus her titt og ofte. Ingen av de andre dyra i huset reagerte, de var tydeligvis vant til inntrengeren, men jeg brølte alt jeg var god for. Han smatt derfor i hundreogti ut samme veien som han kom – gjennom den eldgamle katteluka vi har brukt i snart tyve år.
Det var utrolig godt å vite at det ikke var våre egne små som hadde vært på ferde, at dette var et problem vi enkelt kunne løse. Dagen etterpå ble det derfor kjøpt inn en ny og mer oppdatert katteluke. Den fungerer mot en id-brikke kattene går med i halsbåndet sitt. De er nødt til å gå helt inntil glasset i luka for å få brikken til å virke. Da reagerer den med en slags skrapelyd, et tegn på at kattene kan dytte opp luka og gå inn.
Mia tok det her på første forsøk, gamla Lala derimot, forstår kun at hun kan gå ut. Det har nok noe med at vi stengte den tidligere luka for å la kattene komme inn akkurat når de ville, men Mia tålererte ikke det. Hun stod å mjaua og skrapte til vi kom å hentet henne, og det var jo ikke akkurat så kjekt. Det ble derfor slutt med å ha kontroll på når de fikk komme inn, luka stod ulåst 24/7 men da kom jo dessverre alle andre katter inn også.
Nå er problemet med frekke rennende hannkatter inn dørene her derfor løst. ID-brikke systemet er helt genialt. Hadde vi kun hatt Mia, så hadde vi nok gått for Rolls Roycen, den som kun åpner seg mot chippa katter, men 17 år gamle Lala skal få slippe å få det nå. I tillegg får vi jo ofte også besøk av mamma og hennes katt, og hun må jo selvsagt også få gå inn og ut dørene her når hun vil ❤
Id-brikken er ganske stor, men veldig lett. Det rasler lett i den når de går også, så nå håper jeg alle fugleungene Mia kommer til å jakte på til våren hører henne på lang avstand og kommer seg i sikkerhet.
Lala skjønner hvordan dette fungerer når hun skal ut, men det skal visst ta lenger tid å lære å komme inn.
Så genialt, kan alltid se hvilken katt som er inne eller ute.
Pippi er dørvakt…
I dag har Mille sprangtime, og jeg håper Bjørn Erik, som er i Oslo for dagen, rekker å komme å se på. Jeg er ikke så veldig glad i disse timene, er livredd for alt som kan skje, så det skal bli godt å være to om det.
Håper starten på uken har vært god mot dere, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
