What a day! Kasta ut av “toppblogglisten” og mista fôrvert…

God kveld, dere!

Om akkurat en uke, er jeg på plass i San Fransisco, så akkurat nå burde jeg vært i gang med pakkinga, men neida, tankene er helt andre steder, så jeg får ikke til en ting. Joda, ballen ruller den, for jeg prioriterer selvsagt de viktige tingene. Jeg sørget blant annet for at snuppeline og jeg hadde en fabelaktig dag i stallen, men utover har alt stoppa opp.

Idiotisk til tusen, men akkurat nå så irriterer det livskiten av meg, særlig når jeg gjerne vil ordne det, men ikke vet hvordan. Jeg har blitt kasta ut av “Topplisten” på Blogg.no, og jeg aner ikke hvor lenge det har vært en realitet eller hvorfor. Vel, jeg har akkurat fått følgende svar fra “helpdesk” at jeg har brukt irrelevant hashtags, f.eks #helse i innlegg som ikke har noe med det å gjøre (i følge dem), men hvorfor har de ikke gitt meg beskjed? Så frustrerende da min hverdag stort sett dreiser seg om det å leve med en sykdom og hva man med den mestrer og prioriterer, eller har et barn med et sjeldent syndrom, hvordan det preger oss alle på godt og vondt. Det er selvsagt gråsoner her, men det at jeg ikke har fått beskjed om “feilen”, er så forbaska irriterende. For nå tror kanskje flere at jeg har slutta og blogge siden de ikke finner meg på listen, og det dere, er ikke greit en plass.

Dette er egentlig bare en filleting, for dette kan jeg selvsagt ta tak i å ordne opp i, men nå som det snart skal blogges fra reisen min, er det selvsagt superviktig å få dette på plass. Jeg begynte så smått å gå igjennom innlegg med tidligere samarbeidspartnere for to uker siden, fjernet noen innlegg og merket mange med korrekt “reklame” o.l., men nå må jeg nok legge det på is en stund, i hvert fall til jeg har fått ordnet opp i det andre kaoset. 

Nå skulle jeg altså egentlig ha kost meg med pakkinga, men får det bare ikke til. Vi har nemlig også akkurat fått vite at vi ikke lenger har hjelp til hesten vår Sol. Fôrverten har sagt opp, og det passet veldig dårlig nå som jeg skal være borte en stund. Vel, jeg har et par superflinke jenter som alltid stiller opp når det trengs, men det kunne vel ikke passet dårligere å miste den eneste lille faste inntekten og hjelpen vi har. Det å begynne å leite etter en steller nå, oppi all den andre planlegginga, passet dårlig. Jeg kjenner jeg blir lei og mektig irritert på alle disse småtingene, men når det er sagt så skal det ikke så mye til å vippe meg av pinnene heller da. 

Da er det jammen meg godt å ha mamma godt installert her hjemme allerede. Hun hjelper til med den trebeinte og de to andre trolla våre, og det beste av alt, hun lager deilig middag til oss. Vi var to frossenpinner (what a surprise – NOT! Vi kjørte tross alt Twisyen) som kom hjem i kvellinga for litt siden, og da stod livretten allerede i ovnen. Ostegratinert blomkålhodet med bacon, jammi, løøøve it a lot! Så da ble all annen driiit slengt til side. Vi fikk fort i oss varmen, og storkoste oss med lyspunktet vårt, forloveden til eldstemannen på tittekassa….

 

Nå sitter jeg altså å venter i spenning på svar fra “help” igjen, jeg trenger nemlig sårt opplæring i hva som er rett og galt i denne bloggverdenen. Har brukt opp data-kvoten min for i dag allerede, tillater meg ikke å sitte mer enn en time om dagen, så hvis jeg virkelig har driti meg ut nå, over lang tid, så blir det ikke mye morsomt å være blogger fremover.

Hilsen fra ei som henger med hodet…

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg