Fine rare hunken min ❤

Hei igjen, fininger!

I går gikk vi på en real smell. Etter å ha vært på farta siden klokka syv om morningen, ble det helt nødvendig å slenge seg nedpå for en stakket stund. Dessverre så våkna vi ikke igjen som først planlagt, så hele den planlagte “Happy Hour” greia vi skulle være med på, med påfølgende bar til bar runde gikk i vasken så det sang. 

For et par timer siden våkna vi derfor og var lys våkne og superklare for sprell, men selv “over here” sover man om natta. Så da var det bare å hoppe til sengs igjen og finne frem Doritos snacksen med det enorme salsa dippe-glasset til. Djiiisus så godt, men kanskje ikke så smart. For nå har han kjære hunken min søla i senga, og det ser ikke særlig pent ut.

Det er en ting Bjørn Erik har brent for på denne turen, og det er å få lov å klemme de gamle trærne i Muir Woods, kun to mil unna. Det ønsket han sist vi var her også, men det nektet ungene og jeg han plent. Denne gangen var jeg derimot ikke særlig sein med å imøtekomme ønsket hans som nå egentlig hadde blitt et krav, og jeg gledet meg faktisk der vi spent satte oss inn i bilen og føyk over Golden Gate Bridge.

Det var ganske så fascinerende og legge de få kilometerne bak seg og se landskapet forandre seg. Vi klatret høyere og høyere opp i fjellene og etterhvert åpenbarte det seg den spektakulære naturen med alle sine friske farger og dufter. Hadde det ikke vært for ildsjelene William Kent og ikke minst president Roosevelt så hadde område for lengst vært hugget ned for trær, men takket være dem er dette en nasjonalpark i dag. 

Bjørn Erik var som en liten unge i en lekebutikk, og det tok ikke lange tiden før jeg delte hans entusiasme. Endelig fikk han klemt de flere tusen år gamle trærne. I tillegg tok han på seg  oppgaven med å være guide for meg, leste seg opp på hver bidige lille ting, og fortalte det ivrig videre. Det er på sånne dager som det her, jeg kjenner at jeg elsker han hunken min høyere enn himmelen. For en mann, og for et stort hjertet han har for alt 

 

Jaja, dere, da har klokka rukket å bli seks om morran, så da kan vi endelig begynne å virke. I dag skal vi kun være her i Castro, og jeg gleder meg altså sååå. Vi skal bl.a. på en bar full av gamle spilleautomater, hvor kult ække det? De starter “happy hour” klokka 16, så da regner jeg med at det blir tidlig kveld igjen…

Skrives snart igjen, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#amerika #reise #muirwoods #sanfracisco

 

#ferie #reise 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg