I dag går tankene våre hjem, til mellomstemannen Pelle som fyller 21 år ❤

Hei igjen, fininger!

I dag savner jeg å være hjemme. Pelle, mellomstemannen vår, fyller 21 år, og da kjenner jeg på at jeg plutselig er veeeldig langt unna. Gutten vår har blitt så selvstendig og flink, og han gir oss aldri noe særlig hodebry lenger. Det hadde vært en ære å få feiret han, men det går selvsagt ikke. Da er derimot godt å vite at mammaen min er hjemme hos oss og tar grep. Han er bedt hjem på middag, og kjenner jeg henne rett, får han akkurat det han ber om.

Vi holder kontakten daglig, med de hjemme. Etterhvert som vi opplever nye ting, eller dumper bort i noe vi gjerne gjorde med ungene når de var med sist, sender vi dem små videosnurter. For selv om det er superdeilig å være på kjærestetur og kun ta hensyn til seg selv, savner vi “trollungene” våre. Vi veit de hadde digget mye av det vi velger på vår vei, og da føles det til tider rart å være uten dem.

Vegg i vegg med hotellet vi bodde i mens vi var i SF, var vi blant annet ute og øllet oss på verdens kuleste spillebar, og da savnet vi gutta vår. Vi er nok ganske nerdete hele gjengen når det kommer til elektroniske spill, og dette hadde vært midt i blinket for hele familien. Det som derimot var ekstra kjekt her, var at de hadde alle de historiske spillene fra 80-tallet. Vi storkoste oss med 36 valg av tappe øl, 80-talls musikk og spill, spill og atter spill. Vi var der derimot veldig tidlig ute på sprell den dagen, for allerede kl. 19 ville jeg sitte parat og ha nedtelling på årets tiende sesong av RuPaul´s Drag Race. Dette er en av mine yndlinsprogrammer, jeg har sett og fulgt med på absolutt alt av dette crazy spillet. Det å få oppleve dette på en stappfull bar med “skeive” herlige mennesker, er nok noe av det kuleste jeg har vært med på “ever”. Jeg trodde jeg var storfan jeg, men her møtte jeg altså på andre som var ennå mer hekta enn jeg. Vi delte blant annet gladelig bord med en jordmor, og han var drag selv på hobbybasis, og viste meg mang en bilder med noen av de flinkeste deltagerne. Bjørn Erik på sin side, som aldri har sett en eneste episode, brydde seg lite om alt oppstyret rundt oss, men fant allikevel tonene med folka rundt oss. Vi hadde “the time of our lives”, og holdt ut “til the bitter end”…