Lost in space!

For et mareritt!

Det siste døgnet har rett og slett vært helt for jæ… Det planlagte flyet vi skulle ta fra Las Vegas til Toronto i går, ble etter utallige forisnkelser kansellert på grunn av dataproblemer, så rett over midnatt måtte vi plukke opp baggasjen vår på 100 kg igjen, og takke ja til innlosjering på det bruneste hotellet “ever”. Back in Las Vegas.

Slik skjer, men gudskjelov første gang for min del. Jeg burde vel egentlig ikke klage, men dere som kjenner meg veit jo at jeg har megaangst for hotellrom med vegg til vegg teppe og tykke tepper på senga. Jeg kødder ikke når jeg sier jeg lå med skoa på den natta, uten å røre meg fra flekken i redsel for å tulle meg inn forbi det hvite lakenet i direkte kontakt med dyna.

Litt surmulen, stod vi opp tidlig dagen etter, for å ta fatt på hjemreisen igjen, denne gangen via Calgary og London. Den planlagte sightseeing til Niagara Falls, gikk derfor i dass, så den ekstra lille baggen vi hadde pakket med varme klær var unødvendig, og ble derfor også sjekket inn med resten av baggasjen.

Men stopp en halv her dere, jeg er ikke helt ferdig med opplevelsene fra det “brune hotellet”. Deppa gikk vi for å innta frokosten, med ti dollar vi hadde fått i “matpenger”. Hotellet bød på buffé, med et ekstra mellomlegg på ytteligere ti dollar. Vi nordmenn er nok i overkant bortskjemt når det kommer til mat, for makan til dårligere buffé skal man leite lenge etter. Når de ikke hadde brød, juice eller ost for den saks skyld, hang geipen min enda noen hakk, og jeg var “done” på ti sekunder. Vi tok derfor et raskt farvel med hotellet, og jeg kjente et stikk i hjerte når jeg så den ensomme slitne dama på min egen alder, sitte på akkurat den samme spillemaskin hun gjorde for seks timer siden, så trist.

Tilbake på flyplassen igjen, gjennom samme prosedyre, for så å henge i loungen et par timer før flyet skulle ta oss til Calgary, eller skulle det egentlig det? NEI! Sur dame i skranken, så oss ikke i øynene når hun ba oss henvende oss i ny luke med milelang kø, med et hav og andre forbanna reisende. Jeg fikk forresten beskjed om å passe munnene min, hvis ikke hentet hun politet, jeg hadde nemlig impulsivt kommet med et høylydt “FUCK” når vi igjen fikk beskjed om at vi ikke fikk reise denne gangen heller.

Bjørn Erik tok deretter grep. Han chatta med flyselskapet med den ene mobilen, stod på vent for å snakke med “help” på den andre og med den tredje fikk han tak i forsikringsselskapet vårt hjemme i Norge. Samtidig fikk vi beskjed om å hente baggasjen vår igjen, og gå gjennom hele smørja enda en gang, vel, etter at vi hadde fått ordna oss ny avgang. Djiiisus!

Henger dere på ennå? Hadde dere sett meg der og da og jeg hadde vært en tegneseriefigur, så hadde det nok pimpa glør ut av hodet på meg, og jeg hadde vel havna i arresten også hvis det ikke hadde vært for en tålmodig mann. Han klarte å få tak i de rette personene, så plutselig var nye billetter i boks…igjen, til Norge via Toronto. Da vi derimot skulle hente baggasjen vår, var den “gone”, den var nemlig sendt med flyet vi ikke fikk være med på, den var på vei til Calgary. Varselslampene begynte og lyse, og ansvarlig daglig leder for flyselskapet så rødt. Regel nummer 1 – all baggasje skal alltid følge den reisende, og sikkerhetsregelen om at baggasjen skulle vært hentet ut av flyet før det tok av, var brutt, så her skulle det visstnok hentes folk inn på teppet, hoder skulle rulles. Jaja, dem om det, I couldn´t care less.

Baggsje, eller ikke, det hjalp ikke oss noe fra eller til uansett, og på det tidspunktet ga jeg egentlig blanke fa.. Jeg var bare glad for at noe skjedde, at vi endelig fikk tak i de rette folka som hadde ansvar nok til å få de riktige brikkene på plass. Jeg var selvsagt ikke helt sikkert på om vi kom med denne gangen heller, men det gjorde vi, som de første folka ombord. Etter fem minutter sovna jeg, og business class har aldri vært mer kjærkomment.

Vel fremme i Canada, Toronto, ser ting plutselig mye lysere ut. Klokka er halv fire på natta her nå, men vi er innlosjert (denne gangen tok vi saken i egne hender), på et veldig bra Hilton hotell. I morgen har vi bestilt oss leiebil, og skal ut og shoppe klær fra topp til tå, samt en del toalettsaker. Deretter går turen til Niagara Falls, før vi igjen forsøker å venda nesa vår hjemover. Jeg takk skaperen for at jeg har en tålmodig mamma hjemme som holder fortet, for uten henne hadde jammen meg disse utfordringene vært mye større. Nå skal jeg derimot krype til sengs, smyge meg inn til bautasteinene min, som holdt hodet kaldt og ordnet opp, akkurat som han pleier ❤